Knud Øyen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Knud Øyen]]''' (1865-1942) var politiker (H) og fylkesmann. Han vokste opp i [[Folldal]] i Østerdalen som sønn av gårdbruker Ivar Øyen (1838—1923) og Ragnhild, født Lien (1827—1908). Han ble gift i 1898 med Aagot, født Sørby (1871-1945). | '''[[Knud Øyen]]''' (1865-1942) var politiker (H) og fylkesmann. Han vokste opp i [[Folldal]] i Østerdalen som sønn av gårdbruker Ivar Øyen (1838—1923) og Ragnhild, født Lien (1827—1908). Han ble gift i 1898 med Aagot, født Sørby (1871-1945). | ||
Knud Øyen ble cand. jur. i 1891. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører [[Johan Castberg]]s sakførerforretning på [[Gjøvik]]. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. Han var medlem av herredsstyret i Aker 1905—13 og 1917—19, og var viseordfører 1908-13. Mellom 1915 og 1917 var han formann i Ljans vel. | Knud Øyen ble cand. jur. i 1891. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører [[Johan Castberg]]s sakførerforretning på [[Gjøvik]]. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. Han var medlem av herredsstyret i Aker 1905—13 og 1917—19, og var viseordfører 1908-13 (under ordførerne [[Georg Fredrik Egidius Kiær|Kiær]] og [[Peter Andreas Morell|Morell]]).. Mellom 1915 og 1917 var han formann i Ljans vel. | ||
Han var fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935, men før han tiltrådte var han justisminister i Ivar Lykkes regjering fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928. I forbindelse med ''utnevnelsen'' skrev [[Hamar Stiftstidene]] blant annet (referert i Aftenposten 19. april 1926): | Han var fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935, men før han tiltrådte var han justisminister i Ivar Lykkes regjering fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928. I forbindelse med ''utnevnelsen'' skrev [[Hamar Stiftstidene]] blant annet (referert i Aftenposten 19. april 1926): | ||
Sideversjonen fra 4. sep. 2012 kl. 12:06
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Knud Øyen (1865-1942) var politiker (H) og fylkesmann. Han vokste opp i Folldal i Østerdalen som sønn av gårdbruker Ivar Øyen (1838—1923) og Ragnhild, født Lien (1827—1908). Han ble gift i 1898 med Aagot, født Sørby (1871-1945).
Knud Øyen ble cand. jur. i 1891. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører Johan Castbergs sakførerforretning på Gjøvik. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. Han var medlem av herredsstyret i Aker 1905—13 og 1917—19, og var viseordfører 1908-13 (under ordførerne Kiær og Morell).. Mellom 1915 og 1917 var han formann i Ljans vel.
Han var fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935, men før han tiltrådte var han justisminister i Ivar Lykkes regjering fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928. I forbindelse med utnevnelsen skrev Hamar Stiftstidene blant annet (referert i Aftenposten 19. april 1926):
| Forholdene er paa mange maater vanskelige i Hedmark og der vil bli stillet strenge krav til den, som skal være fylkets øverste administrative leder. Ingen vil bedre end hr. Øyen kunne opfylde disse krav. Han er i sjelden grad rustet for det arbeide, han nu gaa til, baade hvad utdannelse og personlige egenskaper angaar. Et aarelangt, dyktig arbeide i centraladministrationen har git ham den mest solide kyndighet i alt, som hører ind under den kommunale forvaltning, og han nyder paa dette omraade en anseelse som ingen annen. | ||
Øyen kom til Ljan rundt 1902, og bosatte seg i en tømmervilla i nåværende Ingiers vei 7, der han bodde til han forlot Aker i 1928 for å tiltre fylkesmannsembetet i Hamar. Etter endt gjerning som fylkesmann flyttet han tilbake til Ljan.
Øyen er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo, ikke langt fra en vei som bærer hans navn, Knud Øyens vei.
Kilder og referanser
- Hvem er hvem 1930, hos Runeberg.
- Knud Øyen hos wikipedia.
- Veiene på Nordstrand og Ljan, hefte utgitt av Nordstrand Vel og Selskapet til Ljans Vel 1998.
- Aftenposten 11. mai 1925.
- Aftenposten 19. april 1926.