Knud Øyen

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Knud Øyen (født 12. mai 1865, død 14. november 1942) var jurist, politiker (H) og fylkesmann. Han vokste opp i Folldal i Østerdalen som sønn av gårdbruker Ivar Øyen (1838—1923) og Ragnhild, født Lien (1827—1908). Han ble gift i 1898 med Aagot, født Sørby (1871-1945).

Knud Øyen ble cand. jur. i 1891. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører Johan Castbergs sakførerforretning på Gjøvik. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. I 1900 var han ifølge folketellinga byråsjef.

Han var medlem av herredsstyret i Aker 1905—13 og 1917—19, og var viseordfører 1908-13 (under ordførerne Kiær og Morell). Mellom 1915 og 1917 var han formann i Ljans vel.

Fylkesmann og justisminister

Han var fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935, men før han tiltrådte, var han justisminister i Ivar Lykkes regjering fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928. I forbindelse med utnevnelsen skrev Hamar Stiftstidene blant annet (referert i Aftenposten 19. april 1926):

Forholdene er paa mange maater vanskelige i Hedmark og der vil bli stillet strenge krav til den, som skal være fylkets øverste administrative leder. Ingen vil bedre end hr. Øyen kunne opfylde disse krav. Han er i sjelden grad rustet for det arbeide, han nu gaa til, baade hvad utdannelse og personlige egenskaper angaar. Et aarelangt, dyktig arbeide i centraladministrationen har git ham den mest solide kyndighet i alt, som hører ind under den kommunale forvaltning, og han nyder paa dette omraade en anseelse som ingen annen.

I likhet med flere av etterfølgerne i fylkesmannsembetet i Hedmark, som Alf Frydenberg, Odvar Nordli, Kjell Borgen og Sigbjørn Johnsen, hadde Øyen bakgrunn fra fylket. Embetet begynte alt i mellomkrigstida å få preg av å være en retrettstilling for personer som hadde gjort karriere i sentraladministrasjonen og rikspolitikken.

Ljan

Øyen-familien flyttet fra Kristiania til Ljan rundt 1902, og bosatte seg i en tømmervilla i nåværende Ingiers vei 7, der han bodde til han forlot Aker i 1928 for å tiltre fylkesmannsembetet i Hamar. Etter endt gjerning som fylkesmann flyttet han tilbake til Ljan.

Øyen er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo, ikke langt fra en vei som bærer hans navn, Knud Øyens vei.

Kilder og referanser

• Aftenposten 11. mai 1925.
• Aftenposten 19. april 1926.
• Folketellinga 1900 for Kristiania]
• Hvem er hvem 1930, hos Runeberg.
• Knud Øyen hos Wikipedia.
• Veiene på Nordstrand og Ljan, hefte utgitt av Nordstrand Vel og Selskapet til Ljans Vel 1998.