Knud Graahs gate: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Knut Graahs gate Oslo 2012.jpg|Motiv fra Knud Graahs gate. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Gata ble | '''[[Knud Graahs gate]]''' på [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] i [[bydel Sagene]] i [[Oslo]] går nordover fra [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)|Hans Nielsen Hauges gate]] i krysset med [[Nordkappgata (Oslo)|Nordkappgata]] til [[Brettevilles gate]]. | ||
Gata ble navnsatt i 1923 og er oppkalt etter fabrikkeier [[Knud Graah]] (1817–1909), som grunnla [[Vøiens Bomuldsspinderie]] i 1846 sammen med [[Adam Hiorth]] og svogeren, grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)|Niels Olafsen Young]] (1816–1890). Også [[Graahbakken]] på [[Bygdøy]] har navn etter ham. | |||
Bebyggelsen i Knud Graahs gate ble oppført av Oslo kommune i årene 1923–1926, og innflyttingen i leilighetene startet sommeren 1926. Kommunen tilbød dem blant annet til folk som måtte flytte fra rivningsgårder andre steder i hovedstaden, og enkelte av leilighetene i det nye komplekset hadde sogar eget bad. | |||
Allerede i 1957 fikk beboerne tilbud å bli andelseiere til en pris av kr. 100 pr. rom. Da boligkomplekset senere ble omdannet til borettslag, fikk de valget mellom å bli anleggseiere eller å flytte. Da var prisen blitt atskillig høyere. | |||
Bebyggelsen langs gatas østside tilhører i dag ''Borettslaget Nordre Aasen kvartal IIB'', mens bebyggelsen langs vestsiden tilhører ''Borettslaget Søylegården vest''. Den karakteristiske søyleportalen man passerer når en ankommer fra Hans Nielsen Hauges gate gir hele anlegget et monumentalt preg. Dette var tilsiktet. By- og boligplanlegger [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]] var en av opphavsmennene til ideen om at vanlige folk også skulle kunne bo litt flott. Dessuten så han boligene for seg i en større bysammenheng, hvor det elegante og klassiske skulle dominere. De samme stilelementene finner man blant annet også i boligkomplekser på [[Ila (Oslo)|Ila]], [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Rosenhoff (strøk)|Rosenhoff]] og [[Lindern (strøk)|Lindern]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | *{{Oslo byleksikon 2000}} | ||
*Vibbo: [https://vibbo.no/brl-nordre-asen-kv-i-i-a/om Borettslaget Søylegården vest] | |||
*Søylegården: [https://soylegarden.wordpress.com/ Borettslaget Nordre Aasen kvartal IIB] | |||
{{artikkelkoord|59.9396526|N|10.7729658|Ø}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Sandaker (Oslo)]] | |||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 23:29
Knud Graahs gate på Sandaker i bydel Sagene i Oslo går nordover fra Hans Nielsen Hauges gate i krysset med Nordkappgata til Brettevilles gate.
Gata ble navnsatt i 1923 og er oppkalt etter fabrikkeier Knud Graah (1817–1909), som grunnla Vøiens Bomuldsspinderie i 1846 sammen med Adam Hiorth og svogeren, grosserer Niels Olafsen Young (1816–1890). Også Graahbakken på Bygdøy har navn etter ham.
Bebyggelsen i Knud Graahs gate ble oppført av Oslo kommune i årene 1923–1926, og innflyttingen i leilighetene startet sommeren 1926. Kommunen tilbød dem blant annet til folk som måtte flytte fra rivningsgårder andre steder i hovedstaden, og enkelte av leilighetene i det nye komplekset hadde sogar eget bad.
Allerede i 1957 fikk beboerne tilbud å bli andelseiere til en pris av kr. 100 pr. rom. Da boligkomplekset senere ble omdannet til borettslag, fikk de valget mellom å bli anleggseiere eller å flytte. Da var prisen blitt atskillig høyere.
Bebyggelsen langs gatas østside tilhører i dag Borettslaget Nordre Aasen kvartal IIB, mens bebyggelsen langs vestsiden tilhører Borettslaget Søylegården vest. Den karakteristiske søyleportalen man passerer når en ankommer fra Hans Nielsen Hauges gate gir hele anlegget et monumentalt preg. Dette var tilsiktet. By- og boligplanlegger Harald Hals var en av opphavsmennene til ideen om at vanlige folk også skulle kunne bo litt flott. Dessuten så han boligene for seg i en større bysammenheng, hvor det elegante og klassiske skulle dominere. De samme stilelementene finner man blant annet også i boligkomplekser på Ila, Sagene, Rosenhoff og Lindern.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Vibbo: Borettslaget Søylegården vest
- Søylegården: Borettslaget Nordre Aasen kvartal IIB