Knudtzon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
I 1807 sendte [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til [[Batavia]] (idag [[Djakarta]]) i [[Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt]]en født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.</ref> Knudtzons slektning, [[Jørgen B. Lysholm]] (1796–1843) startet i 1821 en brenneri og destillasjons-virksomhet i Trondhjem og produserte linjeakevitt. I dag er det kun [[Lysholm]] og [[Løiten]] som lager [[linjeakevitt]] i Norge. Rederiet [[Wilh. Wilhelmsen]] har gjennomført disse seilasene siden 1927.  
I 1807 sendte [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til [[Batavia]] (idag [[Djakarta]]) i [[Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt]]en født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.</ref> Knudtzons slektning, [[Jørgen B. Lysholm]] (1796–1843) startet i 1821 en brenneri og destillasjons-virksomhet i Trondhjem og produserte linjeakevitt. I dag er det kun [[Lysholm]] og [[Løiten]] som lager [[linjeakevitt]] i Norge. Rederiet [[Wilh. Wilhelmsen]] har gjennomført disse seilasene siden 1927.  


==Kjente medlemmer av slekten==
{{kollaps topp|Slektstre som viser de mest kjente fra Knudtzonslekten i Norge}}
 
{{treliste}}
* Nicolay Knudtzon (1698–1785), kjøpmann i Bredstedt i [[Slesvig]].
* Nicolay Knudtzon (1698–1785), kjøpmann i Bredstedt i [[Slesvig]].
** [[Hans_Carl_Knudtzon|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), [[etatsråd]], kjøpmann og borgermester i [[Trondheim]] og stortingsrepresentant. Gift med [[Karen Müller |Karen Müller]] (1752–1818). Se slekten [[Müller | Müller (etternavn)]].
** [[Hans_Carl_Knudtzon|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), [[etatsråd]], kjøpmann og borgermester i [[Trondheim]] og stortingsrepresentant. Gift med [[Karen Müller |Karen Müller]] (1752–1818). Se slekten [[Müller | Müller (etternavn)]].
Linje 49: Linje 49:
**** [[Sophie Nicoline Knudtzon  Sophie Nicoline Knudtzon]] (1845-1928). Gift med Ferdinand Nicolai Roll (1831-1921).  
**** [[Sophie Nicoline Knudtzon  Sophie Nicoline Knudtzon]] (1845-1928). Gift med Ferdinand Nicolai Roll (1831-1921).  
***** [[Nicoline Magdalena Roll  Nicoline Magdalena Roll]] (1873-1942), forfatterinne. Kjent som [[Ninni Roll Anker]]. Gift med [[Peter Martin Anker]] (1863-1939). Se slekten [[Anker]].
***** [[Nicoline Magdalena Roll  Nicoline Magdalena Roll]] (1873-1942), forfatterinne. Kjent som [[Ninni Roll Anker]]. Gift med [[Peter Martin Anker]] (1863-1939). Se slekten [[Anker]].
{{kollaps bunn}}


==Litteratur==
==Litteratur==

Sideversjonen fra 22. jul. 2017 kl. 14:40

Knudtzon er en norsk slekt med danske røtter. Som stamfar regnes slakter i Sønderborg Jens Hansen (d. 1641). Slekten kom til Norge med to brødre, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon (1751–1823) og borgermester og konsul Nicolai Heinrich Knudtzon (1751–1842).

Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim har navn etter Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864).

I 1807 sendte Hans Carl Knudtzon (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til Batavia (idag Djakarta) i Hollandsk Ostindien (i dag Indonesia). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble linjeakevitten født.[1] Knudtzons slektning, Jørgen B. Lysholm (1796–1843) startet i 1821 en brenneri og destillasjons-virksomhet i Trondhjem og produserte linjeakevitt. I dag er det kun Lysholm og Løiten som lager linjeakevitt i Norge. Rederiet Wilh. Wilhelmsen har gjennomført disse seilasene siden 1927.

Mal:Kollaps topp Mal:Treliste

Mal:Kollaps bunn

Litteratur

  • Knudtzon i Store norske leksikon.
  • Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
  • Sommerfelt-Pettersen, J. Et al. 2012. Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten. 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.

Referanser

  1. ↑ Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Knudtzon&oldid=911485»