Kolonihage

Kolonihage er et område med små hageparseller, vanligvis med en størrelse mellom 150 og 300 kvadratmeter utenom eieren/brukeres faste bopel. Kolonihagene seg fra parsellhagene ved at kolonihager har bebyggelse på parsellen. Disse hyttene i kolonihagene er som regel 30-40 kvadratmeter i grunnflate, men denne størrelsen blir regulert av den enkelte hages vedtekter.

Eksempel på en kolonihageorganisering: Etterstad kolonihager
Foto: 30 års beretning, 1908-1938. Utg. Kolonihagene. 1938
Motiv fra Hjemmets kolonihagerBjølsen i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Lerkendal Hagekoloni som ble anlagt høsten 1918 sør for Gløshaugen. Området ble ekspropriert og overtatt av NTH i 1959. Erstattet av Klemetsaune kolonihager i 1988.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1920-1930).

Eierskap

Disse ligger ofte på kommunal grunn i bynære strøk.

Selve hyttene leies av leietakerne. Hver enkelt leietaker, også kalt «kolonist» har ansvaret for egen hytte og parsell, mens fellesområdene drives i fellesskap.

Hyttene kan gå i arv, men omsettes også. Takstene for disse er strengt prisregulert, og i Oslo er ventelistene på kolonihageparsell lengre enn antall parseller i byen.

Omfang

I Norge er det til sammen rundt 2000 kolonihageparseller fordelt på 22 kolonihager (2023). Dette er lite sammenliknet med andre land, hvor det eksempelvis er rundt 26 000 i Sverige og 40 000 i Danmark. Større kolonihagelande er Storbritannia med rundt 80 000, Sveits 27 000, og særlig Tyskland og Polen som er de store kolonihagelandene med henholdsvis 1-1,4 millioner og 0,9-1 millioner kolonihager.

I Oslo var opprinnelig «kolonistene» fra fagarbeiderklassen og lavere middelstand. Men dette har endret seg i nyere tid, men en undersøkelse foretatt av Norges byggforskningsinstitutt fra 1999 viste at 90 % av disse bodde i blokk eller bygård. Andelen husholdninger med barn og antall pensjonister og trygdede var også høyere enn i byen for øvrig.

Historie

Kolonihagene i Norge har en over 100 år gammel historie, og de første kolonihagene anlagt i Halden i 1896. Dette var imidlertid et mislykket forsøk, blant annet fordi mange av de interesserte hadde egne hus med hager, og hagen ble lagt ned etter to år.

Statsgartner Peter Nøvik holdt i 1897 et foredrag i Det Kongelige Selskap for Norges Vel hvor han tok til orde for det som den gang het «Smaahaver for byarbeidere». Nøvik mente at noe av kommunes jord burde anlegges til kolonihager som hageselskapene skulle få leie for at arbeiderne i byene kunne bruke disse. Forslaget ble møtt med mange motargumenter fra politisk hold. Blant annet ble det sagt at vinterne i nord er så lange og barske, og somrene så korte, at arbeiderne neppe ville få tid eller lyst til å anlegge noen hager.[1] Også Marie Jørstad engasjerte seg i saken og som redaktør for Husmoderen skrev hun i 1903 «Særskildt trænges det for Kristianias arbeiderbefolkning. Trænges at den i fristunderne om vaar – og sommerkveldene kunde færdes i det fri og der sysselsette sig med ting, som samler familien i fælles interesser og- ret benyttet- giver alle fra den ældste til den yngste i familien glæder, som gatelivet og byfornøyelsen aldri kan byde».[1]

Den første kolonihagen i Kristiania kom i 1907 da kommunen la ut parseller på den gamle søppelfyllingen på Rodeløkka. Rodeløkkens kolonihager, under navnet Kristiania Småhaver var da ment som et tilbud for barnefamilier i leiligheter, som rekreasjon og for å dyrke egen mat.

Norsk kolonihageforbund (NKHF) ble stiftet i Oslo i 1927.

Kolonihageforeninger

Kolonihager (2023)
Navn Kommune Etablert Parseller Hyttestørrelse m² Medlem NKHF
Borregaards kolonihage Sarpsborg 1925 29 20 Nei
Rodeløkkens kolonihager Oslo 1907 151 32 Ja
Sogn hagekoloni Oslo 1909/1929 204 32 Ja
Etterstad kolonihager Oslo 1908 88 28 Ja
Hjemmets kolonihager Oslo 1912 109 40 Ja
Solvang kolonihager, avd. 1 Oslo 1929 113 40 Ja
Solvang kolonihager, avd. 2 Oslo 1930 141 40 Ja
Solvang kolonihager, avd. 3 Oslo 1930 153 40 Ja
Solvang kolonihager, avd. 4 Oslo 1930 97 40 Ja
Solvang kolonihager, avd. 5 Oslo 1957 45 40 Ja
Bragernes kolonihager Drammen 1933 40 35 Ja
Sandefjord kolonihager Sandefjord 1934 40 Nei
Tønsberg kolonihager Tønsberg 1922 46 39 Nei
Brekke kolonihager Skien 1921 98 30 Nei
Falkum kolonihager Skien 1931 35 30 Nei
Kongsgård kolonihager Kristiansand 1910 109 15 Ja
Våland kolonihage Stavanger 1917 125 28 Ja
Rosendal og Ramsvik kolonihage Stavanger 1917 125 28 Ja
Strømvik kolonihage Stavanger 1916 44 28 Ja
Egenes kolonihage Stavanger 1916 183 28 Nei
Haugesund kolonihager Haugesund 1934 40 20 Nei
Klemetsaune kolonihager Trondheim 1988 44 25 Ja
Nedlagte kolonihager (utvalg)
Navn Kommune Etablert Lagt ned Utbygget Erstattet
Gjeddeløkken kolonihage[1] Halden 1896 1898 Manglende interesse Ingen
Frogner kolonihage Oslo 1909 1954 Frognerbadet Solvang kolonihager, avd 5
Ullevål kolonihage Oslo 1909 1923 Sagbankens stuer
Eugene Hanssens småhjem for gamle
Sogn hagekoloni
Lerkendal hagekoloni Trondheim 1918 1959 Norges tekniske høgskole Klemetsaune kolonihager
Slettebakken kolonihager[2] Bergen 1933 1978 Slettebakken kirke, Slettebakken skole og boliger Ingen
Melløs kolonihager[3] Moss 1923 1960-tallet Melløs-området utbygget. Ingen

Se også

Fotnoter

Kilder