Kongens gate (Fredrikstad)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 1. jul. 2016 kl. 18:49 av Siri J (samtale | bidrag) (...og så trengte sykehuset mer plass...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kongens gate på Cicignon i Fredrikstad vist i hvitt.
Foto: Kartverket (1912).
Jernbaneparken med Kongens gate i venstre kant og Welhavens gate oppe på «vollen».
Foto: Sigurd Østberg (1920-30).
Her er Kongens gate ennå ikke trukket helt ut til J.N. Jacobsensgate i vest, men den laftede katolske kirken og prestegården er lett gjenkjennelige i høyre del av bildet.
Foto: J.H. Küenholdt A/S (1920-30).
Gaten sett fra Cicignongaten ved SØFs hovedinngang, med Cicignongaten 21 og deretter Kongens gate 10 og 12 på høyre side, og paviljongen i Kirkeparken i enden.
Foto: Siri Johannessen (2016).
Gaten sett fra J.N. Jacobsens gate, med Kongens gate 11 i høyre kant og noe av sykehusets bygningsmasse i enden.
Foto: Siri Johannessen (2016).

Kongens gate ligger i bydelen Cicignon på Vestsiden i Fredrikstad kommune. Gaten ble anlagt på slutten av 1800-tallet, og strakk seg den gang over et høydedrag fra Julius N. Jacobsens gate i vest til Welhavens gate i øst. På amtskartet over den østlige delen av vestre Fredrikstad fra 1912 vises en tenkt eller planlagt forlengelse til Jernbanegaten i øst.

Da de nye gatene på Vestsiden, eller i Forstaden som denne delen av Fredrikstad også ble kalt, skulle få navn var gatenavnkomiteen innstilt på at de svenske kongelige skulle oppkalles. Forslagene var Kong Oscars, Dronning Sophies og Kronprins Gustafs gate, men siden unionen ble betraktet med stadig mer skepsis valgtes istedet de mer nøytrale navnene Kongens gate, Dronningens gate (parallelt med Kongens gate, på nordsiden) og Kronprinsens gate, mellom Vesterelva og Kirkeparken.[1]

Gaten gikk over et høydedrag mellom Kirkeparken og Schwartzelunden (som senere ble til Jernbaneparken). Dette beskriver Gerd Brantenberg i Sangen om St. Croix, når Marit er på vei fra Vestsidens kirke mot Stasjonsparken: «Marit gikk sakte oppover den bratte bakken i Kongensgate. Den var ille humpete. Om vinteren hadde døm pleit å ake her, og det var ille moro når døm kom til e av døm humpene og liksom svevde litt før døm suste videre.»

...og så trengte sykehuset mer plass...

Siden 1976 er gatens lengde halvert, den ender ved Cicignongaten, og består nå av kun nr. 9, 10, 11 og 12. Av husene på kartet fra 1912 finnes bare det som i 2016 har husnummer 9, resten er revet. Årsaken til at et sykehus ble utvidet i et slikt villaområde var at det skjedde på en tid da det å ha en egen bil ikke var vanlig. Dermed var nærhet til jernbane og buss viktig, noe som førte til at overklassevillaene ved Jernbaneparken måtte vike.

Det katolske St. Josephs hospital lå fra 1899 på Cicignon, i 1971 ble det overtatt av Sentralsykehuset i Østfold, Fredrikstad. Det ble etterhvert nødvendig å utvide sykehuset, og 12. september 1974 debattertes blant annet ekspropriasjon av eiendommer i Kongens gate og Welhavens gate i området ved Jernbaneparken på Cicignon i Fredrikstad kommunestyre. Blant bebyggelsens forsvarere var Gudveig Holmesland fra Venstre som innvendte at det ville være «dypt beklagelig at det særpregede villastrøket ved jernbanen skulle ødelegges. La oss nekte å godta at Kongens gate 2 som er en av de vakreste bygninger i Fredrikstad, blir revet».[2] Hun fikk motstand fra Arbeiderparti- og Høyrerepresentanter som rett nok synes det var beklagelig, men når en hadde valgt å få SØF til Fredrikstad så måtte bygninger ofres. En av representantene mente at «det var umulig å lage omelett uten å knuse egg».

– et nytt liv for kvadraturen etter 2020?

I mai 1999 vedtok Stortinget at et nytt sykehus for Østfold der alle akuttfunksjoner skulle samles skulle bygges.[3] Det var tidlig tydelig at det burde ligge et annet sted enn i sentrum av Fredrikstad, og Kalnes i Tune (Sarpsborg kommune) ble valgt. Dermed reistes spørsmålet om hvordan en skulle omgås med den frikommende bygningsmassen og området. Flere har i årenes løp tatt til orde for at kvadraturen som var basis for gatestrukturen på Cicignon fra begynnelsen av skulle gjenopprettes.

Status i 2016 angir at Kongens gate etter hvert igjen vil strekke seg fra J.N. Jacobsens gate til Welhavens gate. En av de første som uttalte seg i pressen var prosjektdirektør Tore Dag Olsen. Han presenterte noen tanker om hvordan området kunne bli i 2020 i 2010, før bygningene og området var solgt: «Tanken er å åpne og videreføre dette kvadraturet, i den grad det er mulig, tvers gjennom sykehusområdet. [...] I planene ligger at serviceblokken rives, slik at Kongens gate kan forlenges fra der den i dag ender i sykehusveggen ved hovedinngangen».[4] Lars Ole Klavestad, rådgiver hos Fylkeskonservatoren, istemmer fire år senere: «I 1873 ble den første rutenettplanen for Cicignon opprettet. Vi må ikke kludre med gamle strukturer, derfor må kvadraturen i området tilbakeføres ved å åpne St. Josephs gate, Glacisgata og Kongens gate i hele sin lengde. [...] Cicignon-området er «NBregistrert» (Nasjonale kulturminner i by). - Bydelen har dermed fått en nasjonal verdi»,[5] I 2015 skriver kommunens by- og næringsutviklingssjef Helge Hasvold Bollæren følgende i en kronikk: «Deretter [etter at en del bygninger er revet og grøntområder etablert] skal gatestrukturen gjenopprettes så langt det er praktisk mulig. Det vil si at Kongens gate og St. Josephs gate skal gå over til Welhavens gate. Ths. W. Schwartz gate skal strekke seg ned mot Fergestedsveien».[6]


Beboere og bebyggelse

Der intet annet er angitt er kilden Skahjem (1996).

Villa Zachna. Foto: Andreas Fuglesang Nr. 2, Villa Zachna, tegnet av Ole Sverre, bygget 1902:
  • Folketellingen 1910: De bosatte er «Teglværksdisponent & Direktør i Trælastforretning» Zacharias Backer, hustruen Anna Backer, og barna Finn, Gudrun, Kjell, Marie Elisabeth og Zacharias. Sammen med dem bodde også tjenestepikene Elvine Marie Krohn (f 1886 i Fredrikstad) og Margith Constance Johnsen (f 1885 i Fredrikstad). Anna Backer er eier.
  • November 1933: Annie Bøhn kjøpte huset, og flyttet inn sammen med mannen, jernvarehandler Andreas Bøhn og barna Ragnhild (f. 1930) og Thorleif (f. 1932), og i 1937 fulgte attpåklatten Arne. I årenes løp hadde de flere leieboere. Blant disse var Dagny og Rolf Koren, Helga Ianke og sønnen Bjørn (sogneprest Gisle Iankes enke).
  • 1975: Villaen eksproprieres.
  • 1976: Villaen rives.
Kongens gate 3 fra Jernbaneparken. Foto: Carl A. Larsen Nr. 3:
  • 1906: Familien Thorne (se neste punkt).
  • Folketellingen 1910: Fredrik Thorne (f 1861 i Kongsberg, «Overretsagfører»), hustruen Sigrid Thorne (f 1867 i Fredrikstad), og barna Rolf (f 1892), Leif (f 1895), Randi (f 1899) og Knut (f 1905). Sammen med dem bodde også kokkepiken Karen Graarud (f 1875 i Rakkestad) og stuepiken Edle Ileby (f 1889 på Gressvik). Thorne eide selv huset.
  • 1920-årene: Huset solgt til Magne Sethne (direktør på Lilleborg) og hustruen Ruth.
  • Ukjent: Solgt til Anna Corneliussen.
  • 1944: Solgt til Ester Evensen (1897–1968, f Augensen i Fredrikstad) og hennes mann Sverre W. Evensen (1898–1956, Fredrikstad Ø, grunnlegger av Fredriksstad Træuldfabrik A/S).
  • Revet på slutten av 1960-årene.
Nr. 4:
  • Folketellingen 1910: Hans Hjalmar Kierulf Mørck (f 1858 i Undrumsdal, «Trælasthandler»), hustruen Hanna Marie Mørck (f Wiese, 1860 i Fredrikstad) og sønnen Frederik Kierulf Mørck (f 1888 i Fredrikstad). Sammen med dem bodde også tjenestepiken Amanda Marie Simensen (f 1876 i Tune). Mørck eide selv huset.
  • 1920-årene: Sønnen Sigurd overtok huset etter foreldrene.
  • 1958: St. Josephsøstrene kjøpte huset og benyttet det til legebolig for St. Josephs hospital. En legebolig i mursten ble senere oppført i hagen.
  • 1976: Kjøpt av Fredrikstad kommune for 580.000 kroner.
  • Revet på slutten av 1979.
Nr. 6:
  • Til 1906: Axel Leverin (fotograf), dødsboet etter ham og konen solgte huset til John Sønnichsen.
  • Folketellingen 1910: John Sønnichsen (f 1863 i Vang Hedmark, «Fr.stad Maskinforretnings Disponent»), hustruen Mathi Sønnichsen (f 1878 i Moss landsogn og niesen Magrethe Beck (f 1892 i Moss). Sammen med dem bodde tjenestepikene Anna Bjørnerød (f 1880 i Spydeberg) og Mathea Lia (f 1887 i Rygge). Sønnichsen eide huset, og etter hans død forble enken boende der frem til 1928.
  • 1928: Ragnvald Plünnecke (1893–1946, revisor) og hustruen Bergjlot Plünnecke med barn overtok huset. Bergljot ble boende frem til hun døde i 1971.
  • 1971: Barna Ragnar, Per og Bjørg Plünnecke overtok huset etter morens død, senere ble Per kjøpt ut av søsknene.
  • Rundt 1978: Den reisende Folkehøyskolen.
  • Revet i 1980.
Nr. 7:
  • Folketellingen 1910: Knud Georg Meldahl (f 1869 i Kjøbenhavn, «Ingeniør værksted»), hustruen Anna Frieda Meldahl (f 1876 i Manchester), og barna Knud Axel (f 1899 i Kjøbenhavn), Helge (f 1901 i Hamburg) og Esther (f 1905 i Kjøbenhavn). Sammen med dem bodde tjenestepikene Olga Olsen (f 1888 i Fredrikstad) og Amanda Svendsen (f 1886 på Gressvik).
  • 1912: August Hilmar Sandlien (f 1852, byggmester) og Henrik L. Mørch (f 1877, kontorsjef).
  • 1920-årene: Anna Lund, enkefrue og eier. Andre bosatte var Karl Lund (forstkandidat), Else Lund, Ole Lund og Olga Lund.
  • 1920-årene (slutten): Martin Egeberg (f 1889 i Danmark, osteagent) og hustruen Hulda Egeberg (f 1888 i Drammen).
  • 1940, kort før: Martin Andreas Erichsen (1898–1981 i Gamlebyen i Fredrikstad, disponent på Lisleby Bruks Fabrikk) og hustruen Astrid Genoveva Erichsen (1900–1989, f Guldbrandsen i Fredrikstad) med barna Gunvor Erna (f 1926) og Reidun Agnes (Titti, f 1932).
  • Revet på slutten av 1970-årene.
Nr. 8, trevilla:
  • Folketellingen 1900: Agnes Capjon (f 1850) og sønnen Otto (f 1886) bodde her sammen med tjenestepikene Bolette Syverts. (f 1876 i Torsnes) og Marie Hans. (f 1877 i Fredrikstad kjøpstad).
  • Folketellingen 1910: Thomas Angell Wiese (f 1878 i Fredrikstad, «sagbruksdirektør»), hustruen Augusta Wilhelmine Angell Wiese (f Tobiassen i 1880 på Lysaker, Bærum), og barna Søren Georg Frithjof (f 1901), Thomas (f 1902), Solveig (f 1903) og Astri (f 1909). Sammen med dem bodde tjenestepikene Gundborg Henriette Gullichsen (f 1864), Ragna Bolette Winger (f 1884), Theodora Theodorsen Walle (f 1888 på Valle i Onsøy). Wiese eide selv huset.
  • Fra 1928: Otto Wessmann (f 1873 i Moss, gullsmed) og hustruen Borghild Wessmann (f Urdal i Fredrikstad).
  • Revet i november 1979.
Den gamle katolske prestegården. Foto: Siri Johannessen (2016). Nr. 9, katolsk prestegård, med skole og foreningslokale: (nr. 7 på kartet)
Murhus med valmet tak. Foto: Siri Johannessen (2016). Nr. 10: Murhus med valmet tak.
Funkisvilla. Foto: Siri Johannessen (2016). Nr. 11, funkisvilla tegnet av Halvorsen og Martin Arkitekter fra Oslo:[7]
  • Våren 1939: Liv (f 1912 i Oslo, arkitekt fra NTH) og Danckert Mellbye kjøpte huset, som da trolig var omtrent halvannet år gammelt.[8]
Murhus på hjørnet av Ridehusgata og Kongens gate. Foto: Siri Johannessen (2016). Nr. 12: Murhus med valmet tak.
Murhus på hjørnet av J.N. Jacobsensgate og Kongens gate. Foto: Siri Johannessen (2016). Nr. 13: Horisontaldelt tomannsbolig i mur.

Folketellingsdata

Fredrikstad kjøpstad i 1900
Fredrikstad kjøpstad i 1910

Referanser

  1. Poppe (2000): 41–42.
  2. Skahjem (1996): 124-125.
  3. Regjeringen.no (2000).
  4. Antonsen (2010): 16.
  5. Pedersen (2014): 2-3.
  6. Bollæren (2015): 8.
  7. Klavestad: 24.
  8. Wyller (1994): 24–28.

Kilder


Koordinater: 59.20844° N 10.94499° Ø