Kongeriget Norges Hypothekbanks avdeling i Fet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
Linje 11: Linje 11:
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*{{hbr-kjelde|pf01036383001184|Carl Oluf Hoff}}
*{{hbr-kjelde|pf01036383001184|Carl Oluf Hoff}}
*Kaartvedt, Alf og Leif Chr. Hartsang: ''Kongeriket Norges Hypotekbank. 1852-1952.'' Oslo 1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008043000003}}
*Kaartvedt, Alf og Leif Chr. Hartsang: ''Kongeriket Norges Hypotekbank. 1852-1952.'' Oslo 1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008043000003}}
*Våge, Nils Steinar: «De første kredittinstitusjonene i Fet og Rælingen kommune.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift. 2006.''
*Våge, Nils Steinar: «De første kredittinstitusjonene i Fet og Rælingen kommune.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift. 2006.''



Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:36

Kongeriget Norges Hypothekbank ble opprettet av Stortinget i 1851. Banken ble en viktig kredittinstitusjon, særlig for gårdbrukerne som fikk billige lån (amortiseringslån) mot at banken fikk pant i jorda. 80 % av Hypotekbankens lånekapital gikk til gårdbrukerne i landet. Banken opprettet avdeling i Fet etter 1881 da ble det lagt lånekontor til distriktene.

Da selvforsyningssamfunnet begynte å gå i oppløsning, og pengesamfunnet var i vekst fra omkring 1850, økte kapitalbehovet og kredittnøden. Dette tvang fram Hypotekbanken. I Fet medvirket den sammen med Fet og Rælingen Sparebank til den store omlegginga som fant sted i jordbruket i siste halvdel av 1800-tallet, og som ble kalt Det store hamskiftet. Hypotekbanken medvirket også til at ulike næringstiltak kunne iverksettes i bygda.

Bøndene søkte i hovedsak om lån til å løse ut medarvinger ved arveskifte, til kjøp av gård, forbedring av gårdsdrifta, reise større gårdsbygninger og for å kunne klare seg gjennom uår og deretter kjøpe såkorn eller ny besetning.

Sammen med Fet Byggebank utvidet Hypotekbanken lånemulighetene i en tid da utlånskapitalen i sparebanken var for lav til å dekke lånebehovet i bygda.

Overrettssakfører Carl Oluf Hoff, som eide og drev gården Hov, var kommisjonær for Hypotekbanken fra 1869, og denne stillingen hadde han til 1907.

Kilder og litteratur