Kongsten fort

Kongsten fort sett fra Den dekkede vei

Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk og ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.

Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig.

Hovedlinjene som fortet ble bygget etter var Cicignons, mens detaljene ble utarbeidet av kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten. Han kontrollerte dessuten arbeidene som i hovedsak ble utført av soldater fra Det Bergenshusiske og Det Smålenske regiment i årene 1682 til 1685. Fortet fikk navnet Christiansten Fort etter kong Christian Vs besøk i 1685, men skiftet snart navn til Kongsten.

Fortets bygninger og befestningsanlegg

Kart over fortet tegnet en gang mellom 1692 og 1734

Cicignon planla et komplett festningsanlegg i miniatyr på Kongsten med bygninger og ulike befestningselementer, godt tilpasset den lille klippen. Det eneste som ikke ble oppført, men som var planlagt, var et sentralt kanontårn, en donjon. Slike tårn brukte Cicignon å inkludere i sine befestninger.

De ulike befestningselementene på Kongsten, som hornverk, redanger og tenaljeverk, skulle beskytte hverandre, og kunne bestrykes fra de andre.

Kommandantboligen ble først oppført i tømmer. Dagens murbygning er fra 1734. Fra kjelleren er det nedgang til et underjordisk rom som har vært brukt som kruttkammer. Det var også tidligere en fluktvei via hornverket.

Proviantmagasinet sto endelig ferdig 1699, men murverket sto i hovedsak ferdig i 1684. Bygningen består av to hvelvede rom. Tidligere var de delt i to etasjer, avdelt med tømmergulv. Her oppbevarte man proviant for fortet, mens krutt ble oppbevart i kjelleren. Proviantmagasinet ble også benyttet som matsal og oppholdsrom for soldatene. I sør var det et kanonbatteri for fire kanoner.

Brønnhuset sto ferdig i 1692 og er oppført i gråsten med en murt hvelving.

Portvakten ligger i den vestre kurtinen. Her lå det tidlig tømrede vaktstuer, men da de ble ansett for å være en brantrussel, ble de erstattet i 1741 av dagens murbygning. Nord for porten ligger vaktstue for soldatene, men syd for porten er det et rom for offisertsvakten.

Kasemattene, de underjordiske rom (sousterrain), gjorde Kongsten fort tidlig berømt. Opprinnelig var det ti underjordiske rom som var knyttet sammen med ganger. Idag er bare fire rom tilbake. De opprinnelige oppholdsrommene i hornverket hadde tak av tømmer. Dårlig ventilasjon gjorde at de råtnet og rommene ble gjenfylt allerede 1690-årene. Både sør for portkurtinen og i redangen nord for den, er det kasematter med kanonstillinger.

• 

  Proviantmagasinet

• 

  Brønnhuset

• 

  Vestre redang med kasematter

• Kongsten2.JPG

  Kongsten fort på et gammelt bilde, før trær ble plantet på murkronen (Stangebyesamlingen, Fredrikstad museum)

• Kongsten port.jpg

  Hovedinngangen til fortet ved en høytidelig anledning. Foto: Demokraten

Kilder

• Rolf Scheen, Kongsten fort 300 år 1685-1985, Fredrikstad 1985