322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
I tidsrommet 1580 til 1623 forandret kirken seg mye. I 1582, to år etter Hieronymus Scholeus tegnet stikket av Bergen, brant byen, og Korskirkens to tårn gikk med. I 1594 ble disse erstattet av et grunnmurt tårn, som står i dag.<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no.</ref> I 1615 sørget [[lensherre]] [[Knud Urne]] for at sørfløyen ble bygd, og i 1623, etter nok en brann, sto lensherre [[Jens Juel]] for å oppføre nordfløyen. Med disse to fløyene ble kirken en ''korskirke'' også i arkitektonisk forstand. Nordfløyen har en portal som bærer [[Christian IV]]s monogram, samt våpenskjold og navn til Jens Juel og hans hustru Ida Gøye.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 277-278.</ref> Med dette fikk den opprinnelige middelalderkirken også renessanse- og barokkelementer. | I tidsrommet 1580 til 1623 forandret kirken seg mye. I 1582, to år etter Hieronymus Scholeus tegnet stikket av Bergen, brant byen, og Korskirkens to tårn gikk med. I 1594 ble disse erstattet av et grunnmurt tårn, som står i dag.<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no.</ref> I 1615 sørget [[lensherre]] [[Knud Urne]] for at sørfløyen ble bygd, og i 1623, etter nok en brann, sto lensherre [[Jens Juel]] for å oppføre nordfløyen. Med disse to fløyene ble kirken en ''korskirke'' også i arkitektonisk forstand. Nordfløyen har en portal som bærer [[Christian IV]]s monogram, samt våpenskjold og navn til Jens Juel og hans hustru Ida Gøye.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 277-278.</ref> Med dette fikk den opprinnelige middelalderkirken også renessanse- og barokkelementer. | ||
I 1640 brant kirken på nytt, uten at dette ser ut til å ha fått varige konsekvenser for hvordan den har vært utformet. Det fikk derimot storbrannen den 19. mai | I 1640 brant kirken på nytt, uten at dette ser ut til å ha fått varige konsekvenser for hvordan den har vært utformet. Det fikk derimot [[bybrannen i Bergen 1702|storbrannen den 19. mai 1702]]. Etter denne brannen fikk kirken tårnhjelm og spir, og kirkeklokker fra [[Amsterdam]].<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no, og artikkel på snl.no.</ref> På 1800-tallet ble kirken restaurert to ganger, første gang av [[Christian Christie]] i 1856-1857, og andre gang av [[Schak Bull]] i 1896. Vinduene som er der nå, med sprosseverk i støpejern, kom i denne forbindelse, og det meste av interiøret skriver seg fra Bulls restaurasjon. Dette gjelder blant annet orgelet, bygd av den tyske orgelmakeren Albert Hollenbach, takstolene, prekestolen og kirkebenkene.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 277-278, samt artikkel på histos.no.</ref> | ||
== Korskirkesognet == | == Korskirkesognet == | ||