Krigen mot Sverige 1808–1809

Krigen mot Sverige 1808–1809 var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige som brøt ut 29. februar 1808 og vedvarte til den endelige fredsslutningen i Jönköping 10. desember 1809. Krigserklæringen ble utstedt av Danmark-Norge og ble mottatt i Stockholm 14. mars, men hadde vært ventet gjennom vinteren 1807-08. Krigen var en av flere lokale konflikter som inngikk som en del av Napoleonskrigene.

Det var innenfor denne perioden stort sett bare krigshandliger fra april til september 1808. Den 7. desember 1808 ble det inngått våpenhvile mellom de svenske styrkene og de norske styrkene i Sør-Norge, og krigshandlingene stoppet her. Nordenfjells derimot ble det ikke inngått våpenhvile og her var det krigshandliger også i 1809, da et korps ble sendt inn i Jemtland.

De norske styrkene

Den norske hæren besto at rundt 30 000 mann, både regulære linjetropper og landværn. Den ble fordelt på tre feltbrigader i grenseområdene mot Sverige fra Elverum i nord til Enningdalen i sør. Bak Glomma ble det satt opp to mindre reservekorps. Ett ved ferjeleiet Blakersund i Akershus og ett mellom Onstadsund og Grønsund i Smålenene.

Kommandanter de tre feltbrigadene

• Oberst Bernhard Ditlev von Staffeldt (mellom Elverum og Solør)
• Oberst Werner Nicolai de Seue (rundt Vinger og Odalen)
• Oberst Hans Gram Holst (Smålenene, konsentrert mellom Fredrikshald og Fredrikstad)

Kommandanter de to reservekorpsene

• Oberst Frederik Lowzow
• Oberst Johan Andreas Cornelius Ohme

Kilder og litteratur

• Bok: Angell, H.: Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814. Utg. Aschehoug. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.