Kriminalasylet (Trondheim)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Kriminalasylet i Trondheim ligger i Kongens gate 95, med fasade mot Erling Skakkes gate på Kalvskinnet. Bygningen ble fullført i årene 1831 til 1833 etter tegninger av arkitekt Peter Riis Høegh (1806–1852).
.jpeg)
Bygningen
Bygningen er en treetasjes murbygning i empirestil med halvvalmtak tekket med rød takstein og veggene er i pusset, hvitkalken mur. Bygningen har et totalt areal på 1103 m². Den ble oppført som en asylbygningen etter datidens prinsipper om overvåkning av fangene, et panoptisk prinsipp med et ovalt sentralrom midt i bygningen som har vegger til de relativt store rommene i hvert av bygningens hjørner. Disse hjørnerommene var oppholdsrom for slavene og de kunne observeres fra sentralrommet ved hjelp av kikkehull i veggene.
Det var også celler på loftet, hvorav tre var mørke.
Sentralrommet går gjennom begge etasjene og loftet. I første etasje lå gulvet en meter høyere for å gjøre obsevasjonen inn til oppholdsrommene til slavene enklere. Det kan ha vært slikt forhøyet gulv også i andre etasje. Tegningene av bygningen viser at på de korte ytterveggene av slavenes oppholdsrom var detv tegnet en luke måt et lte, påhengt rom på utsiden som var privet for slavene. Disse lukene ble oppdaget i 2005 i forbindelse med restaurering av bygningen og all murpuss ble fjernet.
Inngangspartiet har bastante, kvaderimiterte omramninger av dørene, og denne går til underkant av vindusrekken i andre etasje, hvor vinduene er rundbuet i overkant, og tydelig lavere enn i første etasje. Disse er dessuten også markert med overstykker som er noe bredere enn vinduene.
Slaveri til 1877
Bygningen ble oppført som fengsel for straffarbeidsfanger, i samtiden kalt slaveri. Dette ble lagt til den militære Skansevakten på eiendommen ved siden av. Slaveriet hadde de forutgående rundt 20 årene vært en del av tukthuset, og det kan tyde på, blant annet gjennom valg av arkitekt, de som hadde ansvar for byens sosiale institusjoner var orientert om de nye tanker om soningsforhold for kriminelle og ønsket en slaveribygning i pakt med disse.
Selv om bygningen ble ferdigstilt i 1833, ble første etasje tatt i bruk i 1835, og andre etasje to å senere. Slaveriet ble lagt ned i 1877.
Bygningen ble deretter brukt av byens tukthus til først kvinneandelen, deretter mannsavdeling B.
Kriminalasyl 1895–1961
I 1895 ble bygningen tatt I bruk som kriminalasyl, det vil si som spesialsykehus/fengsel for 50 innsatte som ble ansett som såkalte sinnsyke og uregjerlige.
Da Reitgjerdet asyl åpnet i 1923 ble direktøren her også direktør for Kriminalasylet.
Fra 1961 overtok Reitgjerdet også pasientene fra Kriminalasylet som da ble lagt ned.
Fengsel 1961–1971
Museum
Fredet
Bygningen og utomhusområdet ble 18. november 2014 fredet i henhold til Kulturminneloven.
Litteratur og kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johan S. Helberg: Bygningens historie, Justismuseets nettsider
- Thomassen, Øyvind: Galskapens fengsel : Kriminalasylet i Trondheim 1895-1963. Utg. Norsk rettsmuseum. 2010. 27 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kriminalasylet (Trondheim) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no