Kristian Brinch Koren

Kristian Brinch Koren (født 23. mai 1863 i Trondheim, død 10. februar 1938 i Oslo), var filolog og arkivar, stiftsarkivar i Trondheim fra 1891 og deretter landets sjuende riksarkivar fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1933.

Kristian Brinch Koren fotografert mellom 1915 og 1920.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Familie

Kristian Brinch Koren var sønn av overlege August Laurentius Koren (1833-1929) og Johanne Cathrine Brinch (1840-1925), og ble gift i 1894 med Jenny, født Pay (1866-1950). Han var bror til diplomaten Finn Koren (1875–1966).

Liv og virke

Kristian Brinch Koren var født i Hornemansgården i Trondheim, hvor hans far da var praktiserende lege. I 1867 flyttet familien fra Trondheim til Nordfjord, og seks år senere til Christiania, hvor Koren tok examen artium i 1881 ved Kristiania katadralskole.

Som student ved universitetet i Christiania var Koren aktiv i Studentersamfunnet, herunder var han dets arkivar. Fortsatt som student, i 1885, ga han ut sitt første arbeid; Fortegnelse over filologer, realister og mineraloger fra Norges Universitetet 1813-1884.

Koren tok filologisk embetseksamen i 1889, og arbeidet deretter dels på Universitetsbiblioteket og dels i Riksarkivet, inntil han i 1891 ble utnevnt til stiftsarkivar i Trondheim.

Med permisjon fra stiftsarkivarembetet oppholdt han seg to ganger, i 1891 og 1892, i England med stipend, hvor han foretok studier i engelske arkiver og bibliotek, og fotograferte diplomer og andre kilder til Norges historie. Etter hjemkomsten fra England utga Koren i 1893, som et resultat av arbeidet der, publikasjonen Om kilder til Norges historie i middelalderen i engelske arkiver.

Ved siden av å være statsarkivar var Koren mellom 1896 og 1900 også bibliotekar ved Videnskapsselskapets bibliotek. I sin tid her kjøpte han inn kgl. fullmektig Thorvald Boecks boksamling, det største privatbiblioteket i landet. Da Trondheim i 1897 feiret sitt 900-årsjubileum tok Koren iniativ til en historisk byutstilling, i samarbeid med daværende direktør for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (senere sjef for Nasjonalgalleriet), Jens Thiis. Fra 1910 til 1913 var Koren dessuten Statens representant i Videnskapsselskapets direksjon.

6. desember 1912 Koren utnevnt til landets sjuende riksarkivar etter Ebbe Hertzberg, og han flyttet derfor fra Trondheim til Kristiania, hvor han startet i embetet i 1913. Under sin tid som riksarkivar sto Koren for en rekke nødvendige moderniseringstiltak, som nye bygninger for statsarkivene i Bergen (1921), Trondheim (1927) og Kristiansand (1934).

Koren satt i stillingen som riksarkivar til han gikk av for aldersgrensen i 1933. Som pensjonist drev han Norsk Arkivbyrå sammen med Gudrun Johnson Høibo. Dette var et privat foretak som bisto slekts- og lokalhistorikere.

Bosteder

Ved folketellingen for Trondheim i 1865 er Kristian Brinch Koren oppført sammen med foreldrene og en bror i Kongens gate 7 (Hornemansgården). Ved folketellingen for Kristiania i 1885 er Koren oppført som student i Universitetsgata 9.

Fra 1891 til 1913 bodde Koren i Trondheim, og folketellingen for 1910 er han oppført som stiftsarkivar i Arkitekt Christies gate 4a. Ved folketellingen for 1900 er han imidlertid oppført under Kristiania kjøpstad, på adressen St. Olavs gate 22, men med sedvanlig bosted Trondheim. Nevnte Kristiania-adresse var et overnattingssted/hotell, og Koren har derfor sannsynligvis opphold seg midlertidig her mens folketellingen ble foretatt.

I adresseboka for Kristiania for 1916 er Koren oppført som riksarkivar på adressen Bankplassen 3 (der Riksarkivet hadde tilhold i en årrekke), og med bostedsadresse Neuberggata 1 på Majorstua. De samme adressene er han oppgitt med i adresseboka for 1929. I adresseboka for Oslo i 1937, året før han døde, er han oppført som forhenværende riksarkivar, og fortsatt med Neuberggata 1 som bostedsadresse.

Ettermæle

 
Kristian Brinch Koren er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

I en minnetale over Kristian Brinch Koren 9. mai 1938 i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, (senere trykket), uttalte Theodor Petersen blant annet:

Om hans virke som sådan er fra kyndigste hold uttalt at han opnådde større resultater enn noen norsk riksarkivar før ham. Hans hjertesak var å sørge for at arkivene fikk de husrum de hadde bruk for. Vakre og moderne arkiver i Bergen, Trondheim og Kristiansand er minnesmerker over riksarkivar Koren. … Korens litterære produksjon blev ikke særlig stor. Hans embedsgjerning la jo sterkt beslag på hans tid, navnlig gjelder dette efterat han overtok en riksarkivars byrdefulle og utsatte embede, og for en mann der som Koren var full av iniativ og planer, blev der ikke særlig meget tid til overs til litterært arbeid.

Kristian Brinch Koren er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Navnet Kristian Koren og tittelen Riksarkivar er benyttet på gravminnet.

Kilder


Forgjenger:
 Ebbe Hertzberg 
Riksarkivar
Etterfølger:
 Asgaut Steinnes