Kyllingbrua: Forskjell mellom sideversjoner
(onlyinclude) |
(litt mer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Kylling-bro-05-2007.jpg|Kylling bru sett fra utkikksplassen. <br /><small>Foto: Halvard Hatlen</small>}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Kylling-bro-05-2007.jpg|Kylling bru sett fra utkikksplassen. <br /><small>Foto: Halvard Hatlen</small>}} | ||
'''[[Kylling bru]]''' er den største [[bru]]en på [[Raumabanen]], [[jernbane]]n mellom [[Dombås]] og [[Åndalsnes]]. Bruen liggger ved gården [[Kylling (Verma)|Kylling]] på [[Verma]] i [[Romsdalen]] | '''[[Kylling bru]]''' er den største [[bru]]en på [[Raumabanen]], [[jernbane]]n mellom [[Dombås]] og [[Åndalsnes]]. Bruen liggger ved gården [[Kylling (Verma)|Kylling]] på [[Verma]] i [[Romsdalen]], og krysser [[Rauma (elv)|Rauma elv]]. Kylling bru representerer et viktig kulturminne for samferdsel i Møre og Romsdal. Byggingen av Kylling bru ble regnet for en enorm ingeniørkunst da den ble bygget. Bruens størrelse, den håndverksmessige utfordringen den representerer har gjort den til en av norges mest kjente steinbruer </onlyinclude><ref>Jernbaneverket. </ref><onlyinclude>. | ||
Bruen er 76 meter lang og bygd i [[bergart|stein]] fra fjellet like ved. Steinen som er brukt er en [[granitt]] og kalles ''Gruogranitt''. Høyden over dalbunnen (elven) er 59 meter. Hovedspennet er 42 meter, sidespennene ti og åtte meter. </onlyinclude> <ref>Tall fra informasjonstavlen, ved utkikksplass. </ref> <onlyinclude>Bruen er bygd i en bue, den ligger i en stor kurve (sving) på jernbanen. <onlyinclude> | Bruen er 76 meter lang og bygd i [[bergart|stein]] fra fjellet like ved. Steinen som er brukt er en [[granitt]] og kalles ''Gruogranitt''. Høyden over dalbunnen (elven) er 59 meter. Hovedspennet er 42 meter, sidespennene ti og åtte meter, den er bygget med et fall på 0.8% </onlyinclude> <ref>Tall fra informasjonstavlen, ved utkikksplass. </ref><onlyinclude>. Bruen er bygd i en bue, den ligger i en stor kurve (sving) på jernbanen. </onlyinclude> | ||
== Byggeperioden == | == Byggeperioden == | ||
Byggeperioden var ni år, fra 1913 til 1923. Det var ingen alvorlig ulykker under byggingen. | Byggeperioden var ni år, fra 1913 til 1923. Hovespennet ble bygget fra 1919 til 1920. De mindre spennene i hver ende ble bygget i 1921. Det var ingen alvorlig ulykker under byggingen. | ||
Fundamentene ble ferdige i 1915, året etter kom en provisorisk gangbru. Den var akkurat slik at to mann kunne passere hverandre. Før steinen kunne legges på ble det bygd store stillas som støtte. Disse ble bygget av tiløkset tømmer. Stillaset måtte tåle vekten av bruspennet. Steinen ble tatt ut [[Kylling tunnel]], en vendetunnelen som ligger like ved bruen. Trallene med de store steinblokkene ble styrt og bremset ned til byggeplassen. Tomme traller ble trukket opp med hester. Steinen måtte være av god kvalitet for å tåle trykket og belastningen av jernbanetrafikken. Hver stein måtte tilpasses brukonstruksjonen. Bruen er selvbærende. | |||
== Spart under krigen == | == Spart under krigen == | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble bruen underminert av [[Tyskere|tyskerne]]. Den var klar til å sprenges om nødvendig. Heldigvis ble den spart. </onlyinclude> | |||
== Referanser == | |||
{{reflist}} | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. ''Kulturminnevern gjennom 30 år.'' Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. side 52. ISBN 82-90052-71-5 | |||
* Søvik, Per Jarle, 1990. ''Kylling bru'' i Ei bok om Rauma, Rauma Kommune. s 189-190 | * Søvik, Per Jarle, 1990. ''Kylling bru'' i Ei bok om Rauma, Rauma Kommune. s 189-190 | ||
[[Kategori:Bruer i Møre og Romsdal]] | [[Kategori:Bruer i Møre og Romsdal]] | ||
[[Kategori:Rauma kommune]] | [[Kategori:Rauma kommune]] | ||
[[Kategori:Raumabanen]] | [[Kategori:Raumabanen]] | ||
Sideversjonen fra 13. jun. 2009 kl. 21:40
Kylling bru er den største bruen på Raumabanen, jernbanen mellom Dombås og Åndalsnes. Bruen liggger ved gården Kylling på Verma i Romsdalen, og krysser Rauma elv. Kylling bru representerer et viktig kulturminne for samferdsel i Møre og Romsdal. Byggingen av Kylling bru ble regnet for en enorm ingeniørkunst da den ble bygget. Bruens størrelse, den håndverksmessige utfordringen den representerer har gjort den til en av norges mest kjente steinbruer [1].
Bruen er 76 meter lang og bygd i stein fra fjellet like ved. Steinen som er brukt er en granitt og kalles Gruogranitt. Høyden over dalbunnen (elven) er 59 meter. Hovedspennet er 42 meter, sidespennene ti og åtte meter, den er bygget med et fall på 0.8% [2]. Bruen er bygd i en bue, den ligger i en stor kurve (sving) på jernbanen.
Byggeperioden
Byggeperioden var ni år, fra 1913 til 1923. Hovespennet ble bygget fra 1919 til 1920. De mindre spennene i hver ende ble bygget i 1921. Det var ingen alvorlig ulykker under byggingen.
Fundamentene ble ferdige i 1915, året etter kom en provisorisk gangbru. Den var akkurat slik at to mann kunne passere hverandre. Før steinen kunne legges på ble det bygd store stillas som støtte. Disse ble bygget av tiløkset tømmer. Stillaset måtte tåle vekten av bruspennet. Steinen ble tatt ut Kylling tunnel, en vendetunnelen som ligger like ved bruen. Trallene med de store steinblokkene ble styrt og bremset ned til byggeplassen. Tomme traller ble trukket opp med hester. Steinen måtte være av god kvalitet for å tåle trykket og belastningen av jernbanetrafikken. Hver stein måtte tilpasses brukonstruksjonen. Bruen er selvbærende.
Spart under krigen
Under andre verdenskrig ble bruen underminert av tyskerne. Den var klar til å sprenges om nødvendig. Heldigvis ble den spart.
Referanser
Litteratur
- Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. Kulturminnevern gjennom 30 år. Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. side 52. ISBN 82-90052-71-5
- Søvik, Per Jarle, 1990. Kylling bru i Ei bok om Rauma, Rauma Kommune. s 189-190