Lambertseter (gård): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{koordinater|59|52|19.042|N|10|48|51.757|E|type:landmark}} '''Lambertseter gård''' er en gård i Bydel Nordstrand i Oslo. Den har gitt navn til drabantbyen Lambertseter, og ha...)
 
(korr.)
 
(23 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{koordinater|59|52|19.042|N|10|48|51.757|E|type:landmark}}
{{thumb|Lambertseter gard.JPG|Våningshuset på Lambertseter gård står fremdeles.|Bruker:Rart på Wikimedia Commons (2009).}}
'''Lambertseter gård''' er en gård i [[Bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Den har gitt navn til drabantbyen [[Lambertseter]], og har status som verneverdig [[kulturminne]]. Hovedbygningen er fra 1825 og er bevart, og ligger mellom Lambertseter skole og Langbølgen 4-6.
'''[[Lambertseter (gård)|Lambertseter]]''' ligger i [[Bydel Nordstrand]] i [[Oslo]], adresse [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] 2C. Gården har gitt navn til drabantbyen [[Lambertseter]], og har status som verneverdig [[kulturminne]]. Hovedbygningen, som er oppført senest [[1825]], er bevart. Bygningen ligger mellom [[Lambertseter skole]] og [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] 4-6.


Det er noe uklart når gårdsdriften på stedet oppstod, men den nevnes under navnet Sæter på 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet ble gårdsdriften overtatt av en tysk soldat ved navn Lambert eller Lambrit, noe som gav gården dens nåværende navn. I 1660-årene kom gården i [[Leksikon:Assessor|assessor]] Niels Tollers eie.
Det er noe uklart når gårdsdriften på stedet oppstod, men gården nevnes under navnet ''Sæter'' [[1500-tallet]]. Tidlig på [[1600-tallet]] ble gårdsdriften overtatt av en tysk soldat ved navn Lambert eller Lambrit, noe som gav gården dens nåværende navn. I [[1660-årene]] kom gården i [[Leksikon:Assessor|assessor]] [[Niels Toller den yngre]]s eie.


Det var flere husmannsplasser under Lambertseter, og i [[folketellingen 1801|folketellingen i 1801]] hadde gården og plassene til sammen 23 beboere. Ved [[Folketellingen 1865|folketellingen i 1865]] var tallet vokst til 62, før det senere gikk noe ned.
Det var flere husmannsplasser under Lambertseter, og i [[folketellingen 1801|folketellingen i 1801]] hadde gården og plassene til sammen 23 beboere. Ved [[Folketellingen 1865|folketellingen i 1865]] var tallet vokst til 62, før det senere gikk noe ned.


Lambertseter gård ble i 1918 kjøpt av Mathias Jørgensen, og like etter [[andre verdenskrig]] solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåelsen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene.  
Fra 1913 drev seinere stortingsmann [[Arne Rostad]] gården, men i 1918 ble den solgt til Mathias Jørgensen. Like etter [[andre verdenskrig]] solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåingen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene.  


[[Kategori:Garder i Oslo kommune]]
==Galleri==
<gallery>
Fil:Lambertseter gård inngang.JPG|Inngangspartiet, Lambertseter gård. {{byline|Siri Iversen|2013}}
Fil:Lambertseter gård hage.JPG|Fra hagen på Lambertseter gård. Huset brukes av foreninger og som selskapslokale.{{byline|Siri Iversen|2013}}
</gallery>
 
==Kilde==
*{{Kilde bok | forfatter=[[Sigurd Senje|Senje, Sigurd]] | redaktør= | utgivelsesår=1985 | tittel=Vi i Østensjøbyen | utgivelsessted= | forlag=Tiden Norsk Forlag | side=9-11 | isbn=82-10-02764-6 | url= }}
 
==Eksterne lenker==
*[https://lambertsetergaard.no/ Nettsidene til Foreningen for Lambertseter gård]
* {{Akersgårder 1947}}
* {{kulturminne|167431}}
 
{{Artikkelkoord|59.87204|N|10.81420|Ø}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Lambertseter]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 2. jun. 2023 kl. 06:16

Våningshuset på Lambertseter gård står fremdeles.
Foto: Bruker:Rart på Wikimedia Commons (2009).

Lambertseter ligger i Bydel Nordstrand i Oslo, adresse Langbølgen 2C. Gården har gitt navn til drabantbyen Lambertseter, og har status som verneverdig kulturminne. Hovedbygningen, som er oppført senest 1825, er bevart. Bygningen ligger mellom Lambertseter skole og Langbølgen 4-6.

Det er noe uklart når gårdsdriften på stedet oppstod, men gården nevnes under navnet Sæter1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet ble gårdsdriften overtatt av en tysk soldat ved navn Lambert eller Lambrit, noe som gav gården dens nåværende navn. I 1660-årene kom gården i assessor Niels Toller den yngres eie.

Det var flere husmannsplasser under Lambertseter, og i folketellingen i 1801 hadde gården og plassene til sammen 23 beboere. Ved folketellingen i 1865 var tallet vokst til 62, før det senere gikk noe ned.

Fra 1913 drev seinere stortingsmann Arne Rostad gården, men i 1918 ble den solgt til Mathias Jørgensen. Like etter andre verdenskrig solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåingen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene.

Galleri

Kilde

  • Senje, Sigurd (1985) Vi i Østensjøbyen, s. 9-11 – Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-02764-6.

Eksterne lenker


Koordinater: 59.87204° N 10.81420° Ø