Lamellbebyggelse: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Harald Hårfagres gate 1939.jpg|Fra [[Lamellblokker på Marienlyst|lamellblokkene på Marienlyst]], fra høyre: [[Suhms gate]] 18, [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]] 12, Harald Hårfagres gate 10 og [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] 21.|[[Anders Beer Wilse]]|ca 1939}} | {{thumb|Harald Hårfagres gate 1939.jpg|Fra [[Lamellblokker på Marienlyst|lamellblokkene på Marienlyst]], fra høyre: [[Suhms gate]] 18, [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]] 12, Harald Hårfagres gate 10 og [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] 21.|[[Anders Beer Wilse]]|ca 1939}} | ||
{{thumb|Oppsal oversiktsbilde 1962.jpg|[[Drabantby]]en på [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i Oslo.|Arkivet etter [[Brente steders regulering]]|1962}} | {{thumb|Oppsal oversiktsbilde 1962.jpg|[[Drabantby]]en på [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i Oslo.|Arkivet etter [[Brente steders regulering]]|1962}} | ||
'''[[Lamellbebyggelse]]''' er en betegnelse på en | '''[[Lamellbebyggelse]]''' er en betegnelse på en gruppe ensartede bygninger som er plassert frittliggende og sammenstilt i parallelle rekker, i stedet for i [[karré]] og slik følge vanlig kvartalsplan. | ||
Dette ble en byggeform som ble vanlig i Norge, særlig under [[funksjonalisme]]n, for eksempel [[Lamellblokker på Marienlyst|lamellblokkene på Marienlyst]] fra 1936 til 1938 og [[drabantby]]-utbyggelsen etter [[andre verdenskrig]], og det bygges fortsatt på denne måten. | Dette ble en byggeform som ble vanlig i Norge, særlig under [[funksjonalisme]]n, for eksempel [[Lamellblokker på Marienlyst|lamellblokkene på Marienlyst]] fra 1936 til 1938 og [[drabantby]]-utbyggelsen etter [[andre verdenskrig]], og det bygges fortsatt på denne måten. |
Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 06:24
Lamellbebyggelse er en betegnelse på en gruppe ensartede bygninger som er plassert frittliggende og sammenstilt i parallelle rekker, i stedet for i karré og slik følge vanlig kvartalsplan.
Dette ble en byggeform som ble vanlig i Norge, særlig under funksjonalismen, for eksempel lamellblokkene på Marienlyst fra 1936 til 1938 og drabantby-utbyggelsen etter andre verdenskrig, og det bygges fortsatt på denne måten.
Tidligere eksempler på lamellbebyggelse er Det Rivertzke kompleks fra 1912 og Tøyen arbeiderboliger fra året etter, oppført i nybarokk med tosidig mansardtak og høye gavler, og med samme arkitekt som sto bak: Kristen Rivertz.
En fordel med denne byggeformen er at bygningene kan plasseres best mulig tilpasset lysforholdene, og andre eventuelle hensyn, som utsikt, uten å være bundet av en streng kvartalsplan.