Lars Backer: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (kilde til sitat) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (45 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Lars Backer - 1911.jpg|Lars Backer - 1911|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
'''[[Lars Backer|Lars Thalian Backer]]''' (født 5. januar 1892 i [[Kristiania]], død 7. juni 1930) var en av de ledende funksjonalistiske arkitektene i Norge, og sto bak blant annet [[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] og [[Ekebergrestauranten]] i Oslo. | |||
'''[[Lars Backer|Lars Thalian Backer]]''' (1892 | |||
== Familie == | |||
Lars Backer var sønn av arkitekt [[Herman Major Backer]] (1856–1932) og [[Elisabeth Christiane Boeck (1868–1958)|Elisabeth Christiane Boeck]] (1868–1958), som var datter av embetsmannen og boksamleren [[Thorvald Boeck]] (1835–1901), sønn av lege og naturforsker [[Christian Boeck]] (1798-1877). Backer ble gift i 1921 med [[Elsa Mustad]] (1899–1970), datter av fabrikkeier [[Ole Mustad (1870–1954)|Ole Mustad]] (1870–1954). Sønnen [[Ole Herman Mustad Backer (1922–1943)|Ole Herman Mustad Backer]] (1922–1943) var militærflyger, og omkom under [[andre verdenskrig]]. Datteren [[Anne-Marie Backer Mohr (1928–2005)|Anne-Marie]] (1928–2005) var keramiker og gift med [[Bjart Faye Mohr]]. | |||
Han tilhørte slekta [[Backer]] på farssida og [[Boeck]] på morssida. | |||
== Liv og virke == | |||
Backer var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania og Tekniska högskolan i Stockholm. Han hadde engasjementer hos flere kjente arkitekter som [[Harald Hals]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]], før han grunnla sitt eget arkitektfirma i Kristiania i 1921. Han regnes som en av banebryterne for funksjonalismen i Norge. | Backer var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania og Tekniska högskolan i Stockholm. Han hadde engasjementer hos flere kjente arkitekter som [[Harald Hals]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]], før han grunnla sitt eget arkitektfirma i Kristiania i 1921. Han regnes som en av banebryterne for funksjonalismen i Norge. | ||
I 1921 vant | I 1921 vant Backer konkurransen om ombyggingen av Stavanger kunstmuseum, som ble fullført i 1930. Han tegnet flere private boliger i hovedstadsområdet, blant annet grosserer Frithjof Larsens villa i Drammensveien 88E, fullført i 1925. Backer vant Sundts premie for god arkitektur i 1926 for denne bygningen (som pr. 2012 huser Irans ambassade). I 1926 innredet han [[Frogner kino]]. | ||
Lars Backers mest kjente verk er likevel de tre Oslo-byggverkene [[Restaurant Skansen]] (1927, revet 1970), [[Ekebergrestauranten]] (1929, restaurert 2005) og [[Horngården]] på [[Egertorget]] (1930, sammen med [[Frithjof Platou]]) | Lars Backers mest kjente verk er likevel de tre Oslo-byggverkene [[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] (1927, revet 1970), [[Ekebergrestauranten]] (1929, restaurert 2005) og [[Horngården]] på [[Egertorget]] (1930, sammen med [[Frithjof Stoud Platou]]). | ||
== Ettermæle == | |||
{{thumb|Lars Backer gravminne 2.JPG|Lars Backers spesielle gravminne på Vestre gravlund i Oslo har reliefframstillinger av hans tre meste kjente arbeider.|Stig Rune Pedersen}} | |||
I forbindelse med at fabrikkeier Ole Mustad i 1935 etablerte et legat i sin svigersønns navn, skrev arkitekt Ole Øvergaard blant annet følgende i Aftenposten 3. mai 1935: | I forbindelse med at fabrikkeier Ole Mustad i 1935 etablerte et legat i sin svigersønns navn, skrev arkitekt Ole Øvergaard blant annet følgende i Aftenposten 3. mai 1935: | ||
{{sitat|Før nogen annen arkitekt hadde han forståelsen for den nye arkitektur som dengang var på trappene og for all eftertid vil han stå som den norske arkitekt som banet veien for den funksjonelle arkitektur i Norge. Det som idet hele tatt karakteriserte Lars Backer fremfor alt var han sans for det aktuelle og som arkitekt så han langt videre enn sine samtidige og hevdet meninger som blev betraktet som kjetterske fordi de tilsynelatende gikk mot standens snevre faglige interesser. Men tiden vil sikkert vise - og har i mange tilfelle allerede vist - at hans meninger var de riktige.}} | {{sitat|Før nogen annen arkitekt hadde han forståelsen for den nye arkitektur som dengang var på trappene og for all eftertid vil han stå som den norske arkitekt som banet veien for den funksjonelle arkitektur i Norge. Det som idet hele tatt karakteriserte Lars Backer fremfor alt var han sans for det aktuelle og som arkitekt så han langt videre enn sine samtidige og hevdet meninger som blev betraktet som kjetterske fordi de tilsynelatende gikk mot standens snevre faglige interesser. Men tiden vil sikkert vise - og har i mange tilfelle allerede vist - at hans meninger var de riktige.}} | ||
Lars Backer er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet er særegent, det er liggende i metall, med relieffer av hans tre meste kjente arbeider, Skansen, Ekebergrestauranten og Horngården. | |||
== Galleri == | |||
<gallery widths="250" heights="250"> | |||
Fil:Drammensveien 88e - 2009.jpg|Drammensveien 88E på Skarpsno (oppført 1923-25). {{byline|Kjetil Ree}} | |||
Fil:Frogner kino Oslo 2012.jpg|Frogner kino ble åpnet i 1926, innredning ved Lars Backer. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg|Skansen fotografert av [[Anders Beer Wilse]] i 1928, året etter åpningen. | |||
Fil:Ekebergrestauranten inngangsparti 2012.jpg|Ekebergrestauranten i Oslo (oppført 1927-29) er blant Backers mest kjente verk. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Ullevålsveien 95 Oslo 2012.jpg|Ullevålsveien 95 (oppført 1928-29). {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Horngården Oslo november 2017.jpg|Horngården på [[Egertorget]] (1930) var Backers siste arbeid. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Skansen annonse åpning 1927.jpg|Faksimile Arbeiderbladet 14. mai 1927: Annonse for åpningen av Skansen for publikum 15. mai 1927. | |||
Fil:Per Krohg Lars Backer.png|Portrett av Backer, utført av [[Per Krohg]] i 1930.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*[http://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0044.html Aschehougs konversationsleksikon 1932, skannet av Runeberg]. | *[http://runeberg.org/aschehoug/2-sup/0044.html Aschehougs konversationsleksikon 1932, skannet av Runeberg]. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Lars_Backer/utdypning | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Lars_Backer/utdypning Norsk Biografisk Leksikon /snl.no om Lars Backer]. | ||
* Aftenposten 3. mai 1935, forsiden. | * Aftenposten 3. mai 1935, forsiden. | ||
* {{hbr1-1|pf01036392050731|Lars Backer}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Backer,Lars}} | {{DEFAULTSORT:Backer,Lars}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Arkitekter]] | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[Kategori:Funksjonalisme]] | [[Kategori:Funksjonalisme]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1892]] | [[Kategori:Fødsler i 1892]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1930]] | [[Kategori:Dødsfall i 1930]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Lars Backer - 1911
Lars Thalian Backer (født 5. januar 1892 i Kristiania, død 7. juni 1930) var en av de ledende funksjonalistiske arkitektene i Norge, og sto bak blant annet Restaurant Skansen og Ekebergrestauranten i Oslo.
Familie
Lars Backer var sønn av arkitekt Herman Major Backer (1856–1932) og Elisabeth Christiane Boeck (1868–1958), som var datter av embetsmannen og boksamleren Thorvald Boeck (1835–1901), sønn av lege og naturforsker Christian Boeck (1798-1877). Backer ble gift i 1921 med Elsa Mustad (1899–1970), datter av fabrikkeier Ole Mustad (1870–1954). Sønnen Ole Herman Mustad Backer (1922–1943) var militærflyger, og omkom under andre verdenskrig. Datteren Anne-Marie (1928–2005) var keramiker og gift med Bjart Faye Mohr.
Han tilhørte slekta Backer på farssida og Boeck på morssida.
Liv og virke
Backer var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania og Tekniska högskolan i Stockholm. Han hadde engasjementer hos flere kjente arkitekter som Harald Hals, Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, før han grunnla sitt eget arkitektfirma i Kristiania i 1921. Han regnes som en av banebryterne for funksjonalismen i Norge.
I 1921 vant Backer konkurransen om ombyggingen av Stavanger kunstmuseum, som ble fullført i 1930. Han tegnet flere private boliger i hovedstadsområdet, blant annet grosserer Frithjof Larsens villa i Drammensveien 88E, fullført i 1925. Backer vant Sundts premie for god arkitektur i 1926 for denne bygningen (som pr. 2012 huser Irans ambassade). I 1926 innredet han Frogner kino.
Lars Backers mest kjente verk er likevel de tre Oslo-byggverkene Restaurant Skansen (1927, revet 1970), Ekebergrestauranten (1929, restaurert 2005) og Horngården på Egertorget (1930, sammen med Frithjof Stoud Platou).
Ettermæle
I forbindelse med at fabrikkeier Ole Mustad i 1935 etablerte et legat i sin svigersønns navn, skrev arkitekt Ole Øvergaard blant annet følgende i Aftenposten 3. mai 1935:
| Før nogen annen arkitekt hadde han forståelsen for den nye arkitektur som dengang var på trappene og for all eftertid vil han stå som den norske arkitekt som banet veien for den funksjonelle arkitektur i Norge. Det som idet hele tatt karakteriserte Lars Backer fremfor alt var han sans for det aktuelle og som arkitekt så han langt videre enn sine samtidige og hevdet meninger som blev betraktet som kjetterske fordi de tilsynelatende gikk mot standens snevre faglige interesser. Men tiden vil sikkert vise - og har i mange tilfelle allerede vist - at hans meninger var de riktige. | ||
Lars Backer er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er særegent, det er liggende i metall, med relieffer av hans tre meste kjente arbeider, Skansen, Ekebergrestauranten og Horngården.
Galleri
Drammensveien 88E på Skarpsno (oppført 1923-25).Foto: Kjetil Ree
Frogner kino ble åpnet i 1926, innredning ved Lars Backer.Foto: Stig Rune Pedersen
Skansen fotografert av Anders Beer Wilse i 1928, året etter åpningen.
Ekebergrestauranten i Oslo (oppført 1927-29) er blant Backers mest kjente verk.Foto: Stig Rune Pedersen
Ullevålsveien 95 (oppført 1928-29).Foto: Stig Rune Pedersen
Horngården på Egertorget (1930) var Backers siste arbeid.Foto: Stig Rune Pedersen
Faksimile Arbeiderbladet 14. mai 1927: Annonse for åpningen av Skansen for publikum 15. mai 1927.
Portrett av Backer, utført av Per Krohg i 1930.Foto: Nasjonalmuseet
Kilder og referanser
- Aschehougs konversationsleksikon 1932, skannet av Runeberg.
- Norsk Biografisk Leksikon /snl.no om Lars Backer.
- Aftenposten 3. mai 1935, forsiden.
- Lars Backer i Historisk befolkningsregister.