Lars Normann Sørensen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (hbr) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lars Normann Sørensen''' | {{thumb|Lars Normann Sørensen.jpg|Lars Normann Sørensen.}} | ||
'''[[Lars Normann Sørensen]]''' (født [[1909]] i [[Harstad]], død [[1963]]) var en legendarisk skikkelse i nordnorsk kringkastingsarbeid, journalist og forfatter. | |||
==Familie== | |||
Han var av solid Harstad/[[Trondenes]]-slekt, sønn av den kjente treskjærer og vognmann [[Ragnvald Sørensen]] ([[1869]]-[[1955]]) og hustru [[Marta Kinsarvik Sørensen]] ([[1878]]-[[1968]]), også hun kunstner. Han var sønnesønn av den kjente Harstad-gründeren [[Søren Hartvigsen]], som bygde den såkalte Bothner-gården på [[Rikard Kaarbøs plass]]. | |||
På 1920- og 30-tallet var han aktiv i [[Bondeungdomslaget(Harstad)|Bondeungdomslaget]]. | |||
Lars Normann Sørensen var bror til Erling «Loa» Sørensen, som drev lakkeringsverksted i en garasje i krysset Samagata/Skogveien før han opprettet kioskforretning i «Rutebilbygget» på [[Sama]]. Brødrene var fettere av bokhandler [[Aasta Kristiansen]]. | |||
==Kringkaster== | |||
Lars Normann Sørensen var i mange år selve radiorøsten fra Tromsø. Som distriktsmedarbeider i [[NRK]] gjorde han en pionerinnsats for å skape flere lokale programmer. Han var den første programsekretær i NRK [[Finnmark]] etter åpningen av avdelingen i [[Vadsø]] [[17. mai]] [[1934]] - som var det første NRK-kontoret utenfor [[Marienlyst]]. Der gjorde han og [[Thor Frette]] en banebrytende innsats og må regnes som skapere av NRK i Finnmark. | Lars Normann Sørensen var i mange år selve radiorøsten fra Tromsø. Som distriktsmedarbeider i [[NRK]] gjorde han en pionerinnsats for å skape flere lokale programmer. Han var den første programsekretær i NRK [[Finnmark]] etter åpningen av avdelingen i [[Vadsø]] [[17. mai]] [[1934]] - som var det første NRK-kontoret utenfor [[Marienlyst]]. Der gjorde han og [[Thor Frette]] en banebrytende innsats og må regnes som skapere av NRK i Finnmark. | ||
Etter krigen fortsatt Sørensen sitt arbeid i [[Tromsø]] fra juli [[1945]], og på hans initiativ gikk den første samiske sendingen på lufta fra studio i Tromsø [[8. november]] [[1946]]. | Etter krigen fortsatt Sørensen sitt arbeid i [[Tromsø]] fra juli [[1945]], og på hans initiativ gikk den første samiske sendingen på lufta fra studio i Tromsø [[8. november]] [[1946]]. | ||
=== Krigsinnsats === | |||
Om virksomheten ved Finnmark kringkaster i Vadsø i dagene etter tyskernes angrep på Norge fortalte kringkastingstekniker Erling Grønvigh i et kåseri i Vadsø 1994: | |||
<blockquote> | |||
Sørensen hadde en stri tørn. Alt som ble utsendt av forordninger, ble opplest av ham fordi stemmen hans var kjent i Finnmark og Troms etter et årelangt virke i tjenesten. Hans nærvær var absolutt nødvendig på stasjonen, og derfor bodde han faktisk der både natt og dag så lenge krigen varte her nord. Mat ble brakt hjemmefra. | |||
Alt måtte sendes direkte. Dengang hadde man ikke apparatur til å ta opp på bånd. Det ble opprettet en kontrollkomité som gjennomgikk alt som skulle sendes ut over [[Finnmark kringkaster]]. Komiteen var satt sammen av representanter fra det militære og myndigheten for øvrig ... | |||
</blockquote> | |||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| Linje 16: | Linje 31: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Hansen, Bård Gudmund: ''Radio i krig og strid - Finnmark kringkaster gjennom historien''. 1987 | *Hansen, Bård Gudmund: ''Radio i krig og strid - Finnmark kringkaster gjennom historien''. 1987 | ||
*Samtale med [[Knut Saue]], Harstad | *Samtale med [[Knut Saue]], Harstad, januar 2011. | ||
*Sambok: [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&ccl=&TI=&F=S%F8rensen%2C+Lars+Normann+&K%2CST=&D=&I=&_aar1=&_aar2=&_bool=and] | *Sambok: [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&ccl=&TI=&F=S%F8rensen%2C+Lars+Normann+&K%2CST=&D=&I=&_aar1=&_aar2=&_bool=and] | ||
*Riesto, Harald: ''Den lille byen og krigen. Vadsø 1940-1945.'' Vadsø 2000. | |||
* {{hbr1-1|pf01036944001454|Lars Normann Sørensen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Sørensen, Lars Normann}} | {{DEFAULTSORT:Sørensen, Lars Normann}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1909]] | [[Kategori:Fødsler i 1909]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1963]] | [[Kategori:Dødsfall i 1963]] | ||
[[Kategori:Journalister]] | [[Kategori:Journalister]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Radio]] | ||
[[Kategori:NRK | [[Kategori:NRK]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 14. sep. 2018 kl. 07:06
Lars Normann Sørensen (født 1909 i Harstad, død 1963) var en legendarisk skikkelse i nordnorsk kringkastingsarbeid, journalist og forfatter.
Familie
Han var av solid Harstad/Trondenes-slekt, sønn av den kjente treskjærer og vognmann Ragnvald Sørensen (1869-1955) og hustru Marta Kinsarvik Sørensen (1878-1968), også hun kunstner. Han var sønnesønn av den kjente Harstad-gründeren Søren Hartvigsen, som bygde den såkalte Bothner-gården på Rikard Kaarbøs plass.
På 1920- og 30-tallet var han aktiv i Bondeungdomslaget.
Lars Normann Sørensen var bror til Erling «Loa» Sørensen, som drev lakkeringsverksted i en garasje i krysset Samagata/Skogveien før han opprettet kioskforretning i «Rutebilbygget» på Sama. Brødrene var fettere av bokhandler Aasta Kristiansen.
Kringkaster
Lars Normann Sørensen var i mange år selve radiorøsten fra Tromsø. Som distriktsmedarbeider i NRK gjorde han en pionerinnsats for å skape flere lokale programmer. Han var den første programsekretær i NRK Finnmark etter åpningen av avdelingen i Vadsø 17. mai 1934 - som var det første NRK-kontoret utenfor Marienlyst. Der gjorde han og Thor Frette en banebrytende innsats og må regnes som skapere av NRK i Finnmark.
Etter krigen fortsatt Sørensen sitt arbeid i Tromsø fra juli 1945, og på hans initiativ gikk den første samiske sendingen på lufta fra studio i Tromsø 8. november 1946.
Krigsinnsats
Om virksomheten ved Finnmark kringkaster i Vadsø i dagene etter tyskernes angrep på Norge fortalte kringkastingstekniker Erling Grønvigh i et kåseri i Vadsø 1994:
Sørensen hadde en stri tørn. Alt som ble utsendt av forordninger, ble opplest av ham fordi stemmen hans var kjent i Finnmark og Troms etter et årelangt virke i tjenesten. Hans nærvær var absolutt nødvendig på stasjonen, og derfor bodde han faktisk der både natt og dag så lenge krigen varte her nord. Mat ble brakt hjemmefra. Alt måtte sendes direkte. Dengang hadde man ikke apparatur til å ta opp på bånd. Det ble opprettet en kontrollkomité som gjennomgikk alt som skulle sendes ut over Finnmark kringkaster. Komiteen var satt sammen av representanter fra det militære og myndigheten for øvrig ...
Bibliografi
- «Svalbard» i Jul i Hålogaland 1952
- Da tørrfisken skapte Norgeshistorie. 1957
- Svalbard. 1957
- Henry Rudi, isbjørnkongen. 1958
- Gamle ishavsgaster imellom. 1961
Kilder
- Hansen, Bård Gudmund: Radio i krig og strid - Finnmark kringkaster gjennom historien. 1987
- Samtale med Knut Saue, Harstad, januar 2011.
- Sambok: [1]
- Riesto, Harald: Den lille byen og krigen. Vadsø 1940-1945. Vadsø 2000.
- Lars Normann Sørensen i Historisk befolkningsregister.