Lars Normann Sørensen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Satt inn bilde)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 32: Linje 32:


{{DEFAULTSORT:Sørensen, Lars Normann}}
{{DEFAULTSORT:Sørensen, Lars Normann}}
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1909]]
[[Kategori:Fødsler i 1909]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]

Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 11:10

Lars Normann Sørensen

Lars Normann Sørensen, f. 1909 i Harstad, døde 1963, var en legendarisk skikkelse i nordnorsk kingkastingsarbeid, journalist og forfatter. Han var av solid Harstad/Trondenes-slekt, sønn av den kjente treskjærer og vognmann Ragnvald Sørensen og hustru Marta Kinsarvik Sørensen, også hun kunstner. Ragnvald var sønn av den kjente Harstad-gründeren Søren Hartvigsen (som bygde Bothner-gården i Harstad sentrum). 

På 1920- og 30-tallet var han aktiv i Bondeungdomslaget.

Lars Normann Sørensen var bror til Erling «Loa» Sørensen, som drev lakkeringsverksted i en garasje i krysset Samagata/Skogveien (garasjen ble revet i 2010) før han opprettet kioskforretning i Rutebilbygget på Sama. Brødrene var fettere av bokhandler Aasta Kristiansen.

Lars Normann Sørensen var i mange år selve radiorøsten fra Tromsø. Som distriktsmedarbeider i NRK gjorde han en pionerinnsats for å skape flere lokale programmer. Han var den første programsekretær i NRK Finnmark etter åpningen av avdelingen i Vadsø 17. mai 1934 - som var det første NRK-kontoret utenfor Marienlyst. Der gjorde han og Thor Frette en banebrytende innsats og må regnes som skapere av NRK i Finnmark.

Etter krigen fortsatt Sørensen sitt arbeid i Tromsø fra juli 1945, og på hans initiativ gikk den første samiske sendingen på lufta fra studio i Tromsø 8. november 1946.

Krigsinnsats

Om virksomheten ved Finnmark kringkaster i Vadsø i dagene etter tyskernes angrep på Norge fortalte kringkastingstekniker Erling Grønvigh i et kåseri i Vadsø 1994:

Sørensen hadde en stri tørn. Alt som ble utsendt av forordninger, ble opplest av ham fordi stemmen hans var kjent i Finnmark og Troms etter et årelangt virke i tjenesten. Hans nærvær var absolutt nødvendig på stasjonen, og derfor bodde han faktisk der både natt og dag så lenge krigen varte her nord. Mat ble brakt hjemmefra. Alt måtte sendes direkte. Dengang hadde man ikke apparatur til å ta opp på bånd. Det ble opprettet en kontrollkomité som gjennomgikk alt som skulle sendes ut over Finnmark kringkaster. Komiteen var satt sammen av representanter fra det militære og myndigheten for øvrig ...

Bibliografi

  • «Svalbard» i Jul i Hålogaland 1952
  • Da tørrfisken skapte Norgeshistorie. 1957
  • Svalbard. 1957
  • Henry Rudi, isbjørnkongen. 1958
  • Gamle ishavsgaster imellom. 1961

Kilder

  • Hansen, Bård Gudmund: Radio i krig og strid - Finnmark kringkaster gjennom historien. 1987
  • Samtale med Knut Saue, Harstad januar 2011.
  • Sambok: [1]
  • Riesto, Harald: Den lille byen og krigen. Vadsø 1940-1945. Vadsø 2000.