Lars Peter Selboe: Forskjell mellom sideversjoner
(retter lenke) |
m (kategorisplitting) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
*[[Tollersrud, Kristian]]: «Garverier», i ''[[Totens bygdebok]] I'', Oslo 1952, s. 412. | *[[Tollersrud, Kristian]]: «Garverier», i ''[[Totens bygdebok]] I'', Oslo 1952, s. 412. | ||
{{DEFAULTSORT:Selboe, Lars Peter}} | {{DEFAULTSORT:Selboe, Lars Peter}} | ||
[[Kategori: Stortingsrepresentanter 1833–1835]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter 1833–1835]] | ||
[[Kategori: Stortingsrepresentanter 1836–1838]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter 1836–1838]] | ||
[[Kategori: Stortingsrepresentanter 1845–1847]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter 1845–1847]] | ||
[[Kategori: Ordførere | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori: Stortingsrepresentanter 1848–1850]] | [[Kategori: Stortingsrepresentanter 1848–1850]] | ||
[[Kategori: Fødsler i 1787]] | [[Kategori:Fødsler i 1787]] | ||
[[Kategori: Dødsfall i 1856]] | [[Kategori:Dødsfall i 1856]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skedsmo kommune]] | ||
[[Kategori: Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kongsberg kommune]] | ||
[[Kategori: Garvere]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Garvere]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 09:19
Lars Peter Selboe (født 1787 på Kongsberg, død 1856 i Skedsmo) var garver, gårdbruker og politiker. Han drev i 1810-åra et garveri på Toten, muligens Bruhaug på Galgerud nedenfor gården Rognstad. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i Balke kirke. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han eiendommen.
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.
I 1837 ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom ordføreren og fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at korpslege Niels Høegh ble valgt til ordfører ved valget i 1839.
Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937.
- Skedsmo kommunes lokalhistoriske sider
- Tollersrud, Kristian: «Garverier», i Totens bygdebok I, Oslo 1952, s. 412.