Lars Vegard

Foto av Lars Vegard fra ca. 1930

Foto: Ukjent/Oslo bymuseum

Lars Vegard (født 3. februar 1880 i Vegårshei, død 21. desember 1963 i Oslo) var fysiker, først og fremst kjent som nordlysforsker. Han var en nær medarbeider av Kristian Birkeland, og etterfulgte ham som professor ved universitetet i Kristiania i 1918, et professorat han hadde i en årrekke.

Familie

Lars Vegard var sønn av Nils Gundersen Grasåsen (1840-1886) og Anne Espeland (1839-1930) og ble gift i 1915 med Inger Vogt Petersen (1886-1961).

Liv og virke

Lars Vegard vokste opp på slektsgården Grasåsen i Vegårshei. Han tok middelskoleeksamen i Risør, og reiste deretter til Kristiania hvor han tok examen artium i 1899 ved Ragna Nielsens skole. Han ble cand. real. med fysikk hovedfag i 1905 og dr. philos. i 1913.

Vegard var professor Kristian Birkelands assistent fra 1906 og ble universitetsstipendiat i 1908. Han hadde et studieopphold i Cambridge hos professor J. J. Thompson ved Cavendish-laboratoriet 1908–1910.

I 1910 ble Vegard amanuensis i fysikk ved universitetet i Kristiania. Året etter arbeidet han for professor W. Wien i Würzburg, hvor han skrev doktoravhandlingen sin, Über die Lichterzeugung in Glimmlicht und Kanalstrahlen, som han forsvarte i Kristiania i 1913.

I 1913 ble Vegard dosent ved universitetet, en stilling han hadde til 1918, da han ble utnevnt til professor samme sted etter Kristian Birkeland, som døde i 1917. Professoratet hadde han helt til 1952. Vegard var dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1937–1941.

Vegards forskning var først og fremst knyttet til kartleggingen av nordlysets fargespektrum. Han var den første som påviste at nordlysspektrene også inneholder informasjon om temperaturen til den gassen som sender ut lyset, og var den første som påviste eksperimentelt, i 1939, at også hydrogenemisjoner opptrer i nordlyset.

Lars Vegard var sentral i etableringen av et moderne nordlysobservatorium i Tromsø i 1928 og Det norske institutt for kosmisk fysikk i Oslo, hvor han var styreformann 1928–1935 og 1939–1955. Vegard var formann i komiteen som sto bak universitetets gradvise flytting til Blindern.

Lars Vegard var også lokalpolitiker i Aker herred, innvalgt i herredsstyret for Venstre 1938–1945

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania i 1900 er Lars Vegard oppført som stud. real. på adressen Sofies plass 1. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført som amanuensis ved fysisk institutt, med adresse Victoria terrasse 11 (dette var tre år før Staten overtok boligkomplekset).

I adresseboka for Kristiania for 1918 er Lars Vegard oppført som professor med adresse Bygdøy allé 94. I adresseboka for 1934 er han oppført på adressen Apalveien 11 på Lille Frøen i Aker herred. I adresseboka for 1950 er han oppført på adressen Apalveien 12, og det samme er han i adresseboka for 1960/61.

Ettermæle

Lars Vegard er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I et minneord over Lars Vegard i Aftenposten 23. desember 1964 beskrev hans tidligere assistent, professor Egil Hylleraas, ham slik (utdrag):

Det er ikke lett å sammenfatte i få ord professor Vegards livsgjerning. For de aller fleste vil han stå som den eminente nordlysforsker, markert ved det prektige nordlysobservatorium i Tromsø, som for øvrig bare dekker halvparten av hans innsats. Meget hadde han utrettet allerede forut. … Om Vegard tør man si at han bragte en ny forestillingsverden med seg i vår hjemlige fysiske forskning. Han var en misjonær for nye ideer og nye metoder i den frembrytende atomforskning, noe som gjennom en menneskealder fikk varig betydning for den kommende generasjon av elever.

Lars Vegard er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Titlene Professor og Dr. philos. er benyttet på gravminnet.

Lars Vegard fått navnet sitt knyttet til fosforescens av fast nitrogen på grunn av bestråling med elektroner, de såkalte Vegard-Kaplan-båndene.

I 2005 ble det reist en byste av Lars Vegard ved Vegårshei Sparebank. Et portrett av ham, malt av Henrik Sørensen, henger i fysikkbygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern.

Vegard ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1952.

Kilder og referanser

• Adressebok for Kristiania 1918
• Adressebok for Oslo 1934
• Adressebok for Oslo1950
• Adressebokfor Oslo 1960/61
• Aftenposten 23. desember 1964, minneord over Lars Vegard av Egil Hylleraas.
• Alv Egeland om Lars Vegard i Norsk biografisk leksikon.
• Lars Vegard i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Lars Vegard i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Lars Vegard i Historisk befolkningsregister.