Laurentiushospitalet: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
I og med at middelalderbyen ikke var stor er området sykehuset kan ha ligget innenfor nokså begrenset, og man er dermed rimelig sikker på at funnet av 18 skjeletter under [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Halvards gate]] 26 og 33, hvorav flere viser klare tegn på [[spedalskhet]], indikerer at det må ha ligget nettopp i det området. Det er videre grunn til å anta at Laurentiushospitalet var et [[leprosarium]] eller spedalsksykehus. Hospitalet var knyttet til [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]], og var muligens drevet av [[Fransiskanerordenen]]. | I og med at middelalderbyen ikke var stor er området sykehuset kan ha ligget innenfor nokså begrenset, og man er dermed rimelig sikker på at funnet av 18 skjeletter under [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Halvards gate]] 26 og 33, hvorav flere viser klare tegn på [[spedalskhet]], indikerer at det må ha ligget nettopp i det området. Det er videre grunn til å anta at Laurentiushospitalet var et [[leprosarium]] eller spedalsksykehus. Hospitalet var knyttet til [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]], og var muligens drevet av [[Fransiskanerordenen]]. | ||
Biskopene [[Håkon av Nidaros|Håkon]] (1248–1267) og [[Andres av Oslo|Andres]] (1267–1287) ga begge gaver til hospitalet. | Første gang hospitalet nevnes er i [[1240]]. Biskopene [[Håkon av Nidaros|Håkon]] (1248–1267) og [[Andres av Oslo|Andres]] (1267–1287) ga begge gaver til hospitalet. | ||
Ved [[reformasjonen]] ble klosterkommuniteten som drev hospitalet oppløst. For å sikre kontinuitet opprettet kongens stiftelsen [[Oslo Hospital]], som fikk den nedlagte [[Fransiskanerklosteret (Oslo)|Fransiskanerklosteret]], og som fortsatt er i drift som voksenpsykiatrisk klinikk. | Ved [[reformasjonen]] ble klosterkommuniteten som drev hospitalet oppløst. For å sikre kontinuitet opprettet kongens stiftelsen [[Oslo Hospital]], som fikk den nedlagte [[Fransiskanerklosteret (Oslo)|Fransiskanerklosteret]], og som fortsatt er i drift som voksenpsykiatrisk klinikk. | ||
Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 07:28
Laurentiushospitalet eller Lavranshospitalet var et hospital i middelalderens Oslo. Dets nøyaktige beliggenhet og opprettelsesår er ikke kjent.
I og med at middelalderbyen ikke var stor er området sykehuset kan ha ligget innenfor nokså begrenset, og man er dermed rimelig sikker på at funnet av 18 skjeletter under St. Halvards gate 26 og 33, hvorav flere viser klare tegn på spedalskhet, indikerer at det må ha ligget nettopp i det området. Det er videre grunn til å anta at Laurentiushospitalet var et leprosarium eller spedalsksykehus. Hospitalet var knyttet til Laurentiuskirken, og var muligens drevet av Fransiskanerordenen.
Første gang hospitalet nevnes er i 1240. Biskopene Håkon (1248–1267) og Andres (1267–1287) ga begge gaver til hospitalet.
Ved reformasjonen ble klosterkommuniteten som drev hospitalet oppløst. For å sikre kontinuitet opprettet kongens stiftelsen Oslo Hospital, som fikk den nedlagte Fransiskanerklosteret, og som fortsatt er i drift som voksenpsykiatrisk klinikk.
Kilder
- Schia, Erik: Oslo innerst i Viken, Aschehoug, Oslo 1991
- «Laurentiuskirken» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010