Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Trenger kildereferanser}}
'''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (født ca. 1604, død 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]], forretningsmann og [[borgermester]] i Trondheim. Han var en fremtredende trondheimsborger på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og aktiviteter.
'''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (1604 - 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]] og senere forretningsmann og     [[borgermester]] i Trondheim.  


Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull  altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.
Stabel var fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34, et embete han ble fradømt. Mellom 1636 og 1645 var han fogd i [[Stjørdal kommune|Stjørdal]] og bodde da på [[Værnes gård]]. Fra 1642 var han kongens ombudsmann for [[Reins kloster len]]. Han ble senere borgermester i Trondheim, et embete han besatt til sin død.  


Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Persaunet, Brøset og Rønningen. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.   
Stabel ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store [[Meråker gods|Meråkergodset]]. Stabel eide også flere gårder i [[Strinda kommune|Strinda]], som Leangen, Brøset, [[Rønningen]] og [[Persaunet]].   


Gift 1632 og hadde syv barn med Karen Eilersdatter Schøller (1615-1646). Gift 1649 og hadde ti barn med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700)
Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Dette var blant de få bygningene i stein på denne tiden, som, enda sjeldnere, ble brukt som privatbolig. Bygningen gikk tapt i bybrannen i 1651, og Stabel bodde etter dette i et trehus lengre ned i sognet.


Han førte et våpen som var et dødningehode med et kors og en slange.
Stabel var også andelseier i [[Ytterøens kobberverk]]. Han drev dessuten stort innen sagbruk og trelast og eide blant annet [[Ulstad og Vigden sagbruk]].  


Som kirkeverge for [[Værnes kirke]], var han pålagt å besørge drift og vedlikehold. Han og kona Karen forærte i 1639 kirken en altertavle, som skal ha vært av høy kunstnerisk og håndverksmessig verdi. Paret ga også alterstaker til kirken i 1641.
I 1661 deltok Stabel i arvehyllingen i Christiania, som senere dannet grunnlaget for eneveldet.
Stabel førte et våpen som var et dødningehode med kors og slange.
==Familie==
Stabel giftet seg i 1632 med Karen Eilersdatter Schøller (1615–1646), som han fikk syv barn med. I 1649 giftet han seg på nytt med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700). Paret fikk ti barn. Ifølge Castberg hadde Susanne et forhold til familiens huslærer, den senere salmedikteren Johan Hegermann, som hun fikk en datter med. Mannen skal imidlertid ha tatt henne til nåde og beskyttet henne. Etter hans død videreførte Susanne forholdet til Hegermann, inntil han i 1671 ble utvist fra Trondheim. Susanne flyttet da til Aure, der hennes far var prest, med datteren hun hadde med Hegermann. Her skal hun ha levd og dødd i fattigdom på en husmannsplass under prestegården.<ref>Castberg: 175</ref>
==Fotnoter==
<references />
==Kilder og litteratur==
*Bratberg, Terje T.V.: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforl.. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021071948561|side=461}}.
*Castberg, A. St.: ''Slekten Stabel - Stabell''. Utg. Det Mallingske boktr. 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090708005|side=173}}.
*''Årbok for''. Utg. Nord-Trøndelag historielag. 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781058_001|side=96}}.
*
{{DEFAULTSORT:STABEL; LAURITZ}}
{{DEFAULTSORT:STABEL; LAURITZ}}


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Futer]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Stjørdal kommune]]
[[Kategori:Stjørdal kommune]]
[[Kategori:Futer]]
[[Kategori:Fødsler i 1604]]
[[Kategori:Fødsler i 1604]]
[[Kategori:Dødsfall i 1669]]
[[Kategori:Dødsfall i 1669]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 12. okt. 2023 kl. 19:45

Lauritz Bastiansen Stabel (født ca. 1604, død 18. januar 1669 i Trondheim) var fogd, forretningsmann og borgermester i Trondheim. Han var en fremtredende trondheimsborger på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og aktiviteter.

Stabel var fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34, et embete han ble fradømt. Mellom 1636 og 1645 var han fogd i Stjørdal og bodde da på Værnes gård. Fra 1642 var han kongens ombudsmann for Reins kloster len. Han ble senere borgermester i Trondheim, et embete han besatt til sin død.

Stabel ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Stabel eide også flere gårder i Strinda, som Leangen, Brøset, Rønningen og Persaunet.

Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Dette var blant de få bygningene i stein på denne tiden, som, enda sjeldnere, ble brukt som privatbolig. Bygningen gikk tapt i bybrannen i 1651, og Stabel bodde etter dette i et trehus lengre ned i sognet.

Stabel var også andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev dessuten stort innen sagbruk og trelast og eide blant annet Ulstad og Vigden sagbruk.

Som kirkeverge for Værnes kirke, var han pålagt å besørge drift og vedlikehold. Han og kona Karen forærte i 1639 kirken en altertavle, som skal ha vært av høy kunstnerisk og håndverksmessig verdi. Paret ga også alterstaker til kirken i 1641.

I 1661 deltok Stabel i arvehyllingen i Christiania, som senere dannet grunnlaget for eneveldet.

Stabel førte et våpen som var et dødningehode med kors og slange.

Familie

Stabel giftet seg i 1632 med Karen Eilersdatter Schøller (1615–1646), som han fikk syv barn med. I 1649 giftet han seg på nytt med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700). Paret fikk ti barn. Ifølge Castberg hadde Susanne et forhold til familiens huslærer, den senere salmedikteren Johan Hegermann, som hun fikk en datter med. Mannen skal imidlertid ha tatt henne til nåde og beskyttet henne. Etter hans død videreførte Susanne forholdet til Hegermann, inntil han i 1671 ble utvist fra Trondheim. Susanne flyttet da til Aure, der hennes far var prest, med datteren hun hadde med Hegermann. Her skal hun ha levd og dødd i fattigdom på en husmannsplass under prestegården.[1]

Fotnoter

  1. Castberg: 175

Kilder og litteratur