Leiken Schjelderup (1895–1963): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kilder)
(just.)
Linje 3: Linje 3:
Schjelderup skrev novellesamlingene ''Røk'' (1939), ''Glimt'' (1945) og ''Troll kan aldri temmes'' (1946), skuespillet ''Livet slår alltid tilbake'' (1949) og romanen ''Ta meg om du vil'' (1953). Alle bøkene ble utgitt på Gyldendal, og ser ut til å ha fått relativt gode anmeldelser. Under krigen skrev Schjelderup også dikt for Urd. I novellesamlingene ''Glimt'' og ''Troll kan temmes'' skriver hun om hverdagshendelser under okkupasjonen og tiden rett etterpå. Noen av novellene inneholder barndoms- og ungdomsskildringer. I dem tar hun blant annet opp temaer som unge jenters seksuelle oppvåkning og jenters oppdragelse. Teaterstykket ''Livet slår tilbake'' ble oppført på Nationaltheatret. Historikeren Nils Johan Ringdal beskriver oppføringen som teatrets største fiasko i Knut Hergels tid som teatersjef (1946-59).<ref>Ringdal s. 296</ref>   
Schjelderup skrev novellesamlingene ''Røk'' (1939), ''Glimt'' (1945) og ''Troll kan aldri temmes'' (1946), skuespillet ''Livet slår alltid tilbake'' (1949) og romanen ''Ta meg om du vil'' (1953). Alle bøkene ble utgitt på Gyldendal, og ser ut til å ha fått relativt gode anmeldelser. Under krigen skrev Schjelderup også dikt for Urd. I novellesamlingene ''Glimt'' og ''Troll kan temmes'' skriver hun om hverdagshendelser under okkupasjonen og tiden rett etterpå. Noen av novellene inneholder barndoms- og ungdomsskildringer. I dem tar hun blant annet opp temaer som unge jenters seksuelle oppvåkning og jenters oppdragelse. Teaterstykket ''Livet slår tilbake'' ble oppført på Nationaltheatret. Historikeren Nils Johan Ringdal beskriver oppføringen som teatrets største fiasko i Knut Hergels tid som teatersjef (1946-59).<ref>Ringdal s. 296</ref>   


Leiken var datter av jurist, politiker og diplomat [[Benjamin Vogt (1863-1947)|Benjamin Vogt]] og døvstumlærer [[Andrea Severine Heyerdahl (1864-1946)|Andrea Severine Heyerdahl]]. Hun giftet seg i 1914 med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886-1955)|Ferdinand Schjelderup]] (1886-1955), og paret fikk to barn: forfatter og oversetter [[Daisy Schjelderup (1916–1991)|Daisy Schjelderup]]  og jurist og skihopper [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)|Thorleif Schjelderup]].  
Leiken var datter av jurist, politiker og diplomat [[Benjamin Vogt (1863-1947)|Benjamin Vogt]] og døvstumlærerinne [[Andrea Severine Heyerdahl (1864-1946)|Andrea Severine Heyerdahl]]. Hun giftet seg i 1914 med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886-1955)|Ferdinand Schjelderup]] (1886-1955), og paret fikk to barn: forfatter og oversetter [[Daisy Schjelderup (1916–1991)|Daisy Schjelderup]]  og jurist og skihopper [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)|Thorleif Schjelderup]].  


Schjelderup drev også med fjellklatring og deltok blant annet på tre førstebestigninger: Kvenangspigg i Troms i 1914 og Prekstoltind og Vassviktind i Nordland i 1915.
Schjelderup drev også med fjellklatring og deltok blant annet på tre førstebestigninger: Kvenangspigg i Troms i 1914 og Prekstoltind og Vassviktind i Nordland i 1915.

Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 10:29

(Marie) Leiken Schjelderup (født Vogt, 16. november 1895 i Kristiania, død Gjøvik 7. mai 1963) var forfatter, mest kjent for sine noveller med individual-psykologiske temaer.

Schjelderup skrev novellesamlingene Røk (1939), Glimt (1945) og Troll kan aldri temmes (1946), skuespillet Livet slår alltid tilbake (1949) og romanen Ta meg om du vil (1953). Alle bøkene ble utgitt på Gyldendal, og ser ut til å ha fått relativt gode anmeldelser. Under krigen skrev Schjelderup også dikt for Urd. I novellesamlingene Glimt og Troll kan temmes skriver hun om hverdagshendelser under okkupasjonen og tiden rett etterpå. Noen av novellene inneholder barndoms- og ungdomsskildringer. I dem tar hun blant annet opp temaer som unge jenters seksuelle oppvåkning og jenters oppdragelse. Teaterstykket Livet slår tilbake ble oppført på Nationaltheatret. Historikeren Nils Johan Ringdal beskriver oppføringen som teatrets største fiasko i Knut Hergels tid som teatersjef (1946-59).[1]

Leiken var datter av jurist, politiker og diplomat Benjamin Vogt og døvstumlærerinne Andrea Severine Heyerdahl. Hun giftet seg i 1914 med høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderup (1886-1955), og paret fikk to barn: forfatter og oversetter Daisy Schjelderup og jurist og skihopper Thorleif Schjelderup.

Schjelderup drev også med fjellklatring og deltok blant annet på tre førstebestigninger: Kvenangspigg i Troms i 1914 og Prekstoltind og Vassviktind i Nordland i 1915.

Fotnoter

  1. ↑ Ringdal s. 296

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leiken_Schjelderup_(1895–1963)&oldid=1552638»