Leksikon:Laje

Laje, n., dagsverk; den mengde arbeid som en voksen, alminnelig flink arbeidskar eller -kvinne tradisjonelt skulle prestere på en arbeidsdag, særlig i skurden eller slåtten.

Betegnelsen laje hører særlig hjemme i Østlands-området. Andre ord som betegner det samme, er fyrilogu i en del Telemarks-bygder, lagørkje i Sogn (eldre tid), skaplag i Nord-Østerdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Sør-Trønde­lag, Nordmøre og Romsdal, skant i Nord-Trøndelag samt i Sogn i nyere tid, ålag i Hallingdal, Numedal, Sandsvær, en del Tele­marks-bygder (bl.a. Tinn og Grans­herad), Har­danger. Endelig blir forsagd, m., brukt i samme betydning i Setesdalen (og andre deler av Sørlandet); dette ordet har ellers vanligvis betydningen akkord(-arbeid). K. Østberg (Norsk bonderet II s. 67–90) gir en del lokale lajestørrelser. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.