Leksikon:Ort

Ort (dvs. kvart), 1/4 av en myntenhet, et mål eller en vekt.

I. Myntenheten ort (ortdlr., riks-ort) var før 1816 lik 1/4 rdlr. kurant, dvs. fjerdedelen av speciedlr.s offisielle skillingtall, fra 1620-årene derfor lik 24 sk. (jf. daler I).

Ort ble første gang utmyntet i Danmark i 1545 (da lik 12 sk.), i Norge fra 1628 (riks-ort à 24 sk.). Ort utmyntet etter kurantmyntfoten ble slått i Danmark fra 1731, i Norge fra 1734. Fra da av og til ca. 1770 var ort den viktigste kurantmynten i Danmark-Norge. Da forholdet mellom rdlr. in specie og rdlr. kurant i 1794 ble fastsatt til 4:5, ble ortmynten å regne som 1/5 rdlr. in specie. Ved overgangen til nytt myntsystem i 1816 (se daler VII) ble denne regnemåten opprettholdt: 1 ort = 24 sk. = 1/5 speciedlr.

I østlandske kilder brukes gjerne betegnelsen mark (og marktegnet) i stedet for ort.

II. Vektenhet.

1) Sølvvekt lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd, ved loven av 28. juli 1824 satt til 0,9162 g og delt i 16 es à 16 gran. Tidligere varierte vekten med størrelsen på det kølnske pundet (se skålvekt I).

2) Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte o. i 16 es à 16 gran. Se skålvekt II.

III. Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt stoll, s.d.). Ort var i alminnelighet ca. 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle (Mal:Ty. Sohle, Mal:F.), sideveggene dels stoss (ty., m.), dels vange (ty. Wange, f.) eller ulm (ty. Ulm, m. eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt fyrsten (ty. Firste eller Förste, f.).

En ort hvor det ble arbeidet med fyrsetning, kaltes fyr-ort. Tverrslag (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: Haandbog i grubedrift I s. 121 f., 207 f.). H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.