Leksikon:Ort

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Ort (det vil si kvart), 1/4 av en myntenhet, et mål eller en vekt.

I. Myntenheten ort (ortdlr., riks-ort) var før 1816 lik 1/4 riksdaler kurant, det vil si fjerdedelen av speciedlr.s offisielle skillingtall, fra 1620-årene derfor lik 24 sk. (jamfør daler I).

Ort ble første gang utmyntet i Danmark i 1545 (da lik 12 skilling), i Norge fra 1628 (riks-ort à 24 skilling). Ort utmyntet etter kurantmyntfoten ble slått i Danmark fra 1731, i Norge fra 1734. Fra da av og til cirka 1770 var ort den viktigste kurantmynten i Danmark-Norge. Da forholdet mellom riksdaler in specie og riksdaler kurant i 1794 ble fastsatt til 4:5, ble ortmynten å regne som 1/5 riksdaler in specie. Ved overgangen til nytt myntsystem i 1816 (se daler VII) ble denne regnemåten opprettholdt: 1 ort = 24 sk. = 1/5 speciedaler.

I østlandske kilder brukes gjerne betegnelsen mark (og marktegnet) i stedet for ort.

II. Vektenhet.

1) Sølvvekt lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd, ved loven av 28. juli 1824 satt til 0,9162 g og delt i 16 es à 16 gran. Tidligere varierte vekten med størrelsen på det kølnske pundet (se skålvekt I).
2) Minste alminnelige handelsvektenhet, lik 1/4 kvintin = 1/64 lodd. Loven av 28. juli 1824 regulerte vekten til 0,974 g og delte ort i 16 es à 16 gran. Se skålvekt II.

III. Bergverksuttrykk. Vannrett eller noenlunde vannrett gruvegang som ikke nådde ut i dagen (motsatt stoll, se dette). Ort var i alminnelighet cirka 2 x 1,5 m i tverrsnitt, men kunne også få langt mindre dimensjoner. Golvet i en ort kaltes såle (ty. Sohle, f.), sideveggene dels stoss (ty., m.), dels vange (ty. Wange, f.) eller ulm (tysk Ulm, m. eller Ulme, f.), og endeveggen, der arbeidet foregikk, kaltes enten stoss eller skram (ty. Schramme, f.). Taket ble kalt fyrsten (tysk Firste eller Förste, f.).

En ort hvor det ble arbeidet med fyrsetning, kaltes fyr-ort. Tverrslag (querslag, n.) var en ort som gikk på tvers av malmgangens retning, motsatt felt-ort som fulgte gangen. Etter formålet ble det ellers skilt mellom fordrings-ort, brukt til transport, og ventilasjons-ort («vejrvexlings-ort»). Fyll-ort var betegnelse på stedet der en ort munnet ut i en sjakt, og der arbeidet med å laste gruvevogna eller malmtønna foregikk; her trengtes derfor en noenlunde rommelig arbeidsplass. (Helland: Haandbog i grubedrift I s. 121 f., 207 f.). H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.