Lesjaskog sentrum: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Lesjaskog sentrum''' eller Strande er nemninga på ein del av Kyrkjekretsen, det som i dag er eit av sentrumsområda på Lesjaskogen. Det rekk grovt sett frå om med Skulemus...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Det er ikkje funne kjelder som fortel om busetjing i dette området før fyrst på 1700-talet. Da var [[Lesja jernverk|jernverket]] kome i drift, og det vart nok meir trafikk over [[Lesjaskogsvatnet]], truleg både vinter og sommar. Her ved den vestre vassenden vart det tidleg bygd dam for å heve vasspeglet, og det er det grunn til å tru at det gjekk ein god del transport ved hjelp av prammar over vatnet. Dermed vart det behov for omlasting, og gardsnamnet Rundtom ovafor Gameldammen har vore sett i samanheng med at det var her hestetransporten som kom nede frå [[Veblungsnes]] snudde her etter å ha lasta over varene på båtar. | Det er ikkje funne kjelder som fortel om busetjing i dette området før fyrst på 1700-talet. Da var [[Lesja jernverk|jernverket]] kome i drift, og det vart nok meir trafikk over [[Lesjaskogsvatnet]], truleg både vinter og sommar. Her ved den vestre vassenden vart det tidleg bygd dam for å heve vasspeglet, og det er det grunn til å tru at det gjekk ein god del transport ved hjelp av prammar over vatnet. Dermed vart det behov for omlasting, og gardsnamnet Rundtom ovafor Gameldammen har vore sett i samanheng med at det var her hestetransporten som kom nede frå [[Veblungsnes]] snudde her etter å ha lasta over varene på båtar. | ||
Vi veit i alle fall at den første faste buplassen her var Mølme, litt lenger vest for vassenden og vest for Mølmsåe, vart rydda eit av dei fyrste tiåra på 1700-talet. Garden var da husmannsplass under [[Øverlie]]. I 1795 kjøpte brukaren Mølme til sjølveige, og på den tida var det etablert gjestgjevarverksemd på plassen. Det er kanskje grunnen til at [[Lesjaskog kornmagasin|kornmagasinet]] for soknetr vart plassert her. | Vi veit i alle fall at den første faste buplassen her var Mølme, litt lenger vest for vassenden og vest for Mølmsåe, vart rydda eit av dei fyrste tiåra på 1700-talet. Garden var da husmannsplass under [[Øverlie]]. I 1795 kjøpte brukaren Mølme til sjølveige, og på den tida var det etablert gjestgjevarverksemd på plassen. Det er kanskje grunnen til at [[Lesjaskog kornmagasin|kornmagasinet]] for soknetr vart plassert her. I 1837 fekk Mølme løyve som [[skysskiftestasjon]] og i 1852 som [[skysstasjon]] med plikt til å¨halde fem hestar. | ||
I 1855 vart så [[Lesjaskog kyrkje|kyrkja som før stod ved jernverket]] flytt til tomt rett ovafor Mølme, | I 1855 vart så [[Lesjaskog kyrkje|kyrkja som før stod ved jernverket]] flytt til tomt rett ovafor Mølme, og i 1872 vart Kyrkjestugu bygd som kommunehus og etter kvart [[fastskule]]. | ||
I | Samstundes skaut utviklinga i Mølme fart. Ole O. Mølmen (1830-1912) starta med handelsverksemd på garden kring 1860, og frå 1862 var det òg postutlevering. I 1867 var Lesjaskogens Poståbneri opna. | ||
Med jernbaneanlegget og bygginga av [[Lesjaskog stasjon]]skaut utviklinga fart. | I 1874 vart Mølmen hotell bygd. Det brann ned i 1890, men vart bygd opp att året etter. | ||
Lesjaskog sparebank kom i gang frå nyttår 1909-10. Banken leigde rom i Mølme dei fyrste åra. | |||
Med jernbaneanlegget og bygginga av [[Lesjaskog stasjon]] skaut utviklinga fart. | |||
I 1928 vart det bestemt å bygge felles bank- og kommunehus. | I 1928 vart det bestemt å bygge felles bank- og kommunehus. | ||
Linje 16: | Linje 20: | ||
*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1987: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen'' s. 297-24. | *[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1987: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen'' s. 297-24. | ||
*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] og Tor Einbu 2008: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd. 4. Foto og fotografering i Lesja og av lesjingar 1850-1950'' s. 63. | *[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] og Tor Einbu 2008: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd. 4. Foto og fotografering i Lesja og av lesjingar 1850-1950'' s. 63. | ||
*Mølmshaug, Arild 1985 (1972): Mølmen som skyss-stasjon. I ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' s. 70-73. | |||
*[[Ola Skotte|Skotte, Ola]] og [[Sigurd Einbu]] 1949: ''Lesja. Litt frå den kommunale soga 1838-1938 og ymse anna''. Lesja kommune s. 144ff. | *[[Ola Skotte|Skotte, Ola]] og [[Sigurd Einbu]] 1949: ''Lesja. Litt frå den kommunale soga 1838-1938 og ymse anna''. Lesja kommune s. 144ff. | ||
[[Kategori:Lesja kommune]] | [[Kategori:Lesja kommune]] |
Sideversjonen fra 26. sep. 2009 kl. 15:19
Lesjaskog sentrum eller Strande er nemninga på ein del av Kyrkjekretsen, det som i dag er eit av sentrumsområda på Lesjaskogen. Det rekk grovt sett frå om med Skulemuseet i Lisser, Lesjaskog kyrkje og Mølme vest for Mølmsåe, langs den gamle riksvegen (før han vart omlagt i 1987) til og med Lesjaskog skule.
Det er ikkje funne kjelder som fortel om busetjing i dette området før fyrst på 1700-talet. Da var jernverket kome i drift, og det vart nok meir trafikk over Lesjaskogsvatnet, truleg både vinter og sommar. Her ved den vestre vassenden vart det tidleg bygd dam for å heve vasspeglet, og det er det grunn til å tru at det gjekk ein god del transport ved hjelp av prammar over vatnet. Dermed vart det behov for omlasting, og gardsnamnet Rundtom ovafor Gameldammen har vore sett i samanheng med at det var her hestetransporten som kom nede frå Veblungsnes snudde her etter å ha lasta over varene på båtar.
Vi veit i alle fall at den første faste buplassen her var Mølme, litt lenger vest for vassenden og vest for Mølmsåe, vart rydda eit av dei fyrste tiåra på 1700-talet. Garden var da husmannsplass under Øverlie. I 1795 kjøpte brukaren Mølme til sjølveige, og på den tida var det etablert gjestgjevarverksemd på plassen. Det er kanskje grunnen til at kornmagasinet for soknetr vart plassert her. I 1837 fekk Mølme løyve som skysskiftestasjon og i 1852 som skysstasjon med plikt til å¨halde fem hestar.
I 1855 vart så kyrkja som før stod ved jernverket flytt til tomt rett ovafor Mølme, og i 1872 vart Kyrkjestugu bygd som kommunehus og etter kvart fastskule.
Samstundes skaut utviklinga i Mølme fart. Ole O. Mølmen (1830-1912) starta med handelsverksemd på garden kring 1860, og frå 1862 var det òg postutlevering. I 1867 var Lesjaskogens Poståbneri opna.
I 1874 vart Mølmen hotell bygd. Det brann ned i 1890, men vart bygd opp att året etter.
Lesjaskog sparebank kom i gang frå nyttår 1909-10. Banken leigde rom i Mølme dei fyrste åra.
Med jernbaneanlegget og bygginga av Lesjaskog stasjon skaut utviklinga fart.
I 1928 vart det bestemt å bygge felles bank- og kommunehus.
Litteratur
- Kjelland, Arnfinn 1987: Bygdebok for Lesja bd 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen s. 297-24.
- Kjelland, Arnfinn og Tor Einbu 2008: Bygdebok for Lesja bd. 4. Foto og fotografering i Lesja og av lesjingar 1850-1950 s. 63.
- Mølmshaug, Arild 1985 (1972): Mølmen som skyss-stasjon. I Årsskrift for Lesja historielag s. 70-73.
- Skotte, Ola og Sigurd Einbu 1949: Lesja. Litt frå den kommunale soga 1838-1938 og ymse anna. Lesja kommune s. 144ff.