Lexicon Lapponicum (1780)

Lexicon Lapponicum vart skrive av Erik Lindahl, Johan Öhrling og Johan Ihre og utgjeve første gongen i 1780. Språkforma i Lexicum Lapponicum er hovudsaklig umesamisk, men med trekk frå sørsamisk med si manglande stadieveksling på den eine sida og pitesamisk og lulesamisk med sine enklare kasusendelsar, og tildels òg ordforråd, på den andre.

Rettskrivinga er, i motsetning til den tidligare etablerte rettskrivinga til Knud Leem,[1] sterkt prega av ei stilisering etter latinsk mønster, noko som fører til at teksten tildels kan vera vanskelig å lesa. Både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd ser ut til å vera heilt fråverande.

Bøying av Attje (‘far’, m.) i Lexicon Lapponicum,[2] samanlikna med moderne samiske språk:
numerus kasus sørsamisk umesamisk Lex.Lapp. pitesamisk lulesamisk[3]
eintal nominativ aehtjie Attje áhttje áhttje
akkusativ aehtjiem Attjeb áhtjev (áhtjeb) áhtjev
genitiv aehtjien Attjen áhtje (áhtjen) áhtje
illativ aahtjan Attjai áhttjáj áhttjáj
inessiv aehtjesne Attjesn & attjen áhtjen (áhtjesne) áhtjen
elativ aehtjeste Attjest áhtjest, áhtjes áhtjes
komitativ eehtjine, aehtjine Attjin ähtjijn áhtjijn
essiv - Attjen áhttjen áhttjen
abessiv - Attjetak & attjetaka, attjet áhtjedak áhtjijtagá, áhtjijdagi, áhtjijdagá, áhtjijtagá, áhtjijdagi, áhtjijdagá, áhtjeda, áhtjedak
fleirtal nominativ aehtjieh Attjeh áhtje(h) áhtje
akkusativ eehtjide, aehtjide Attjit ähtjijt áhtjijt
genitiv eehtji, aehtjij, aehtjiej Attji ähtjij áhtjij
illativ eehtjide, aehtjide Attjit & attjiti ähtjijda áhtjijda
inessiv eehtjine, aehtjine Attjisne & attjin ähtjijn (áhtjesne) áhtjijn
elativ eehtjijste, aehtjijste Attjist ähtjijst áhtjijs
komitativ eehtjigujmie, eehtjigyjmie, aehtjijgujmie, aehtjiejgujmie, aehtjiejgyjmie Attji ähtjij áhtjij
essiv eehtjine, aehtjine Attjin áhttjen áhttjen
abessiv - = sg. = sg. = sg.

Fotnotar

  1. Leem, Knud: Lexicon Lapponicum bipartitum, Lapponico-Danico-Latinum & Danico-Latino-Lapponicum. Utg. Impensis Seminarii Lapponici Fridericiani. 1768. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Dei klassiske kasusnamna er erstatta med moderne terminologi her.
  3. Kjelde for lulesamiske former: Giellatekno ved Universitetet i Tromsø

Lenkjer