Lillehammer pikeskole: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(skrivefeil)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
På bildet: Senere telegrafistinne M. Moe, pianistinne [[Erika Stang]], lege [[Regine Stang]], lærerinne I. Olsen, telegrafistinne S. Fougner, fru Børke-Snilsberg|Foto:Ukjent}}[[Lillehammer pikeskole]] ble etablert i 1875, og var ifølge skolens eier og bestyrer, [[Thorbjørn Frølich]], Norges første middelskole for jenter. Den holdt til i [[Mathiesens gate (Lillehammer)|Mathiesens gate]] 1 på [[Lillehammer]].
På bildet: Senere telegrafistinne M. Moe, pianistinne [[Erika Stang]], lege [[Regine Stang]], lærerinne I. Olsen, telegrafistinne S. Fougner, fru Børke-Snilsberg|Foto:Ukjent}}[[Lillehammer pikeskole]] ble etablert i 1875, og var ifølge skolens eier og bestyrer, [[Thorbjørn Frølich]], Norges første middelskole for jenter. Den holdt til i [[Mathiesens gate (Lillehammer)|Mathiesens gate]] 1 på [[Lillehammer]].


Skolen var privat. Frølich skrev til Lillehammer kommune at "Det rigtige ville være, at Lillehammer commune overtog skolen. Byen måtte jo også kunne have krav i så henseende, da intet er gjort for en videregående undervisning for stedets smaapiger, medens communen ved bidrag til latinskolen har sørget for guttene i så henseende"<ref>Trond Feiring. ''Byen og bygda: materiell vekst og kulturell blomstring'' Lokalhistorisk forlag, Thorsrud 2004. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011050608001}} Sitatets språk er delvis modernisert av bokas forfatter.</ref>  
Skolen var privat. Frølich skrev til Lillehammer kommune at "Det rigtige ville være, at Lillehammer commune overtog skolen. Byen måtte jo også kunne have krav i så henseende, da intet er gjort for en videregående undervisning for stedets smaapiger, medens communen ved bidrag til latinskolen har sørget for guttene i så henseende"<ref>Trond Feiring. ''Byen og bygda: materiell vekst og kulturell blomstring'' Lokalhistorisk forlag, Thorsrud 2004. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050608001}} Sitatets språk er delvis modernisert av bokas forfatter.</ref>  


Skolen ble senere overtatt av [[Lillehammer sparebank]], og deretter slått sammen med [[Lillehammer latinskole]] til en kombinert skole for gutter og jenter.
Skolen ble senere overtatt av [[Lillehammer sparebank]], og deretter slått sammen med [[Lillehammer latinskole]] til en kombinert skole for gutter og jenter.
Linje 10: Linje 10:


==Litteratur==
==Litteratur==
* Thorbjørn Frølich. ''Lillehammer, særlig i 1870-aarene: En skitse'' Cammermeyer (kommisjon) 1905. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014100807569}}
* Thorbjørn Frølich. ''Lillehammer, særlig i 1870-aarene: En skitse'' Cammermeyer (kommisjon) 1905. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014100807569}}


[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1875]]
[[Kategori:Etableringer i 1875]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Privatskole]]
 
[[Kategori:Middel- og realskole]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:33

På bildet: Senere telegrafistinne M. Moe, pianistinne Erika Stang, lege Regine Stang, lærerinne I. Olsen, telegrafistinne S. Fougner, fru Børke-Snilsberg
Foto: Foto:Ukjent

Lillehammer pikeskole ble etablert i 1875, og var ifølge skolens eier og bestyrer, Thorbjørn Frølich, Norges første middelskole for jenter. Den holdt til i Mathiesens gate 1 på Lillehammer.

Skolen var privat. Frølich skrev til Lillehammer kommune at "Det rigtige ville være, at Lillehammer commune overtog skolen. Byen måtte jo også kunne have krav i så henseende, da intet er gjort for en videregående undervisning for stedets smaapiger, medens communen ved bidrag til latinskolen har sørget for guttene i så henseende"[1]

Skolen ble senere overtatt av Lillehammer sparebank, og deretter slått sammen med Lillehammer latinskole til en kombinert skole for gutter og jenter.

Referanser

  1. Trond Feiring. Byen og bygda: materiell vekst og kulturell blomstring Lokalhistorisk forlag, Thorsrud 2004. Digital versjonNettbiblioteket Sitatets språk er delvis modernisert av bokas forfatter.

Litteratur