Ljabru (gård): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb| LHR-160213-02ferdig.jpg|Våningshuset på Ljabru hovedgård benyttes i dag som barnehage av Steinerbevegelsen i Norge.|[[Bruker:Leharu|Leif-Harald Ruud]] (2016)}} | ||
'''Ljabru''' | '''[[Ljabru (gård)|Ljabru]]''' er en gård (gnr. 184/1) i [[Oslo kommune|Oslo]], med adressen [[Ljabruveien]] 90. Navnet kommer fra norrønt ''Ljarnarbru'', av elvenavnet ''Ljorn''. Ljabru er middelaldergård, [[ødegård]] etter [[Svartedauden]]. Gården, utskilt fra [[Nedre Ljan]], var egen gård i 1630-årene. Og det var først etter dette, da jorden igjen var blitt ryddet, at den fikk navn etter de eldgamle brostedet over [[Ljanselva]]. Gården lå ved den svært bratte [[Ljabrubakken]] i [[Den fredrikshaldske kongevei]], en bakke som på folkemunne ble kalt «Mærrapina». I 1738 ble gården solgt til oppsitteren Jens Nilssøn. Garver I. P. Rasch kjøpte den i 1831. Hovedbygningen er oppført i 1820- og -30-årene og fikk under Rasch et fint harmonisk empire-preg. | ||
På | På motsatt side av Ljabrubakken lå det fra begynnelsen av 1800-tallet et gjestgiveri med skjenkerett for brennevin. Det ble mye benyttet av veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei og senere [[Ljabrochausseen]], og var i drift til i 1880-årene. Noe senere ble det avløst av «Hauketo kro» på Ljanselvas sydside, tett ved broen. Denne var i drift til 1970. Da gjestgiveriet opphørte, ble bygningen brukt som driftskontor for Munkerudsaga. Eierne av Ljabru eide også [[Munkerud (gård i Oslo)|Munkerud]] gård og gårdssaga som lå litt lenger øst i Ljanselva. Det ombygde gjestgiveriet ble revet i første tiår av 2000-tallet for å gi plass til ''Steinerbarnehagen på Nordstrand'', som allerede hadde tatt i bruk våningshuset. Området ved Ljanselva, Ljabrubakken og [[Ljabru bro]] er regulert til bevaring. Det vakre våningshuset som er fredet, er markert med en av [[Blå plaketter i Oslo|Oslo Byes vels blå plaketter]]. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Ljabru, Oslo - Riksantikvaren-T045 01 0265.jpg|Ljabru i 1938. {{byline|[[Halvor Vreim]]}} | |||
Fil:Oslo Ljabru hovedgård 180519.jpg|Deler av tunet på Ljabru hovedgård. {{byline|Leif-Harald Ruud|2018}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | |||
*[https://www.oslobyleksikon.no Oslo byleksikon] | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 24. nov. 2023 kl. 18:54
Ljabru er en gård (gnr. 184/1) i Oslo, med adressen Ljabruveien 90. Navnet kommer fra norrønt Ljarnarbru, av elvenavnet Ljorn. Ljabru er middelaldergård, ødegård etter Svartedauden. Gården, utskilt fra Nedre Ljan, var egen gård i 1630-årene. Og det var først etter dette, da jorden igjen var blitt ryddet, at den fikk navn etter de eldgamle brostedet over Ljanselva. Gården lå ved den svært bratte Ljabrubakken i Den fredrikshaldske kongevei, en bakke som på folkemunne ble kalt «Mærrapina». I 1738 ble gården solgt til oppsitteren Jens Nilssøn. Garver I. P. Rasch kjøpte den i 1831. Hovedbygningen er oppført i 1820- og -30-årene og fikk under Rasch et fint harmonisk empire-preg.
På motsatt side av Ljabrubakken lå det fra begynnelsen av 1800-tallet et gjestgiveri med skjenkerett for brennevin. Det ble mye benyttet av veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei og senere Ljabrochausseen, og var i drift til i 1880-årene. Noe senere ble det avløst av «Hauketo kro» på Ljanselvas sydside, tett ved broen. Denne var i drift til 1970. Da gjestgiveriet opphørte, ble bygningen brukt som driftskontor for Munkerudsaga. Eierne av Ljabru eide også Munkerud gård og gårdssaga som lå litt lenger øst i Ljanselva. Det ombygde gjestgiveriet ble revet i første tiår av 2000-tallet for å gi plass til Steinerbarnehagen på Nordstrand, som allerede hadde tatt i bruk våningshuset. Området ved Ljanselva, Ljabrubakken og Ljabru bro er regulert til bevaring. Det vakre våningshuset som er fredet, er markert med en av Oslo Byes vels blå plaketter.
Galleri
Ljabru i 1938.Foto: Halvor Vreim
Deler av tunet på Ljabru hovedgård.Foto: Leif-Harald Ruud (2018).
