Lorentz Dietrichson

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 27. feb. 2013 kl. 14:50 av Stigrp (samtale | bidrag) (NY om Lorentz Dietrichson, landets første professor i kunsthistorie)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson (født 1. januar 1834 i Bergen, død 6. mars 1917 i Kristiania) var kunsthistoriker og forfatter, den første norske professor i kunsthistorie. Han sto også bak et omfattende forfatterskap innen både litteratur- og kunsthistorie, og var en kjent kunnskapsformidler.

Familie

Lorentz Dietrichson var sønn av bankbokholder Fredrik Dietrichson (1800-52) og Marie Heiberg Dahl (1808-83), og ble gift i 1862 med kunstmaler Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921). Datteren Honoria (1863-1934) var en av landets første kvinnelige leger.

Liv og virke

Dietrichson var elev ved Bergen katedralskole, hvor han bl.a. hadde Lyder Sagen som lærer, men sluttet, og tok examen artium som privatist i Christiania i 1853, og anneneksamen i 1854. Han begynte så å studere teologi, men oppga studiet for godt i 1858.

I 1860 fikk han et ulønnet dosentur i estetikk og nordisk litteratur i Uppsala, og1862–65 levde han et “vagabondliv” i Tyskland og Italia, særlig Roma. Han ble i denne perioden kjent med både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.

I 1866 ble han amanuensis ved det nyåpnede Nationalmuseum i Stockholm. I 1867 fikk han et vikariat som lærer i kunsthistorie ved Fria Konstnernas Akademi i Stockholm, hvor han i 1869 ble ekstraordinær professor. På samme tid var han privatlærer for prinsesse Louises i dansk litteratur og historie.

Dietrichson ble i 1875 Norges første professor i kunsthistorie. Som kunsthistoriker foreleste og forsket Dietrichson på hele det kunsthistoriske felt, og var kjent i samtiden for sin levende muntlige fremstillingsform.

Han var aktiv i realiseringen av Skulpturmuseet (del av Nasjonalgalleriet), der han var styremedlem 1876–89 og direktør 1889–1902. 1897–1900 var han styremedlem i Fortidsminneforeningen. 1886 kjøpte han Nore stavkirke i Numedal for å redde den fra å bli revet, og skjenket den til foreningen i 1890.

Dietrichson hadde et omfattende forfatterskap innen både litteratur- og kunsthistorie, og han skrev dikt, skuespill, reisebeskrivelser og memoarlitteratur.

I folketellingen for 1900 er Lorentz Dietrichson registrert på adressen Uranienborg terrasse 5 i Kristiania sammen med kona, og legedatteren Honoria. Han har Han har tittelen Professor, Skulpturmuseets Direktør. I 1910 er Dietrichson og kona registrert på adressen Holtegata 28. Datteren er i 1910 registrert i Harbitz’ gate 19.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en lengre nekrolog på forsiden av morgenutgaven til Aftenposten 7. mars 1917 sto det blant annet:

Han er den norske kunsthistoriske forsknings far. Han har behandlet videnskabelig fortidens kunst i Norge, trukket frem og reddet fra glemsel dyrebare fortidsminner. … Lorentz Dietrichson var dog ingen livsfjern gransker. Vide siden af sit videnskabelige forfatterskab og sin vækkende lærervirksomhed kastede han sig ivrig og tempermentsfuld op i praktisk arbeide og aktuelle stridsspørgsmaal. … Lorentz Dietrichson var en veltalende mand, og han talte gjerne. I 60 aarenes skandinavisme tog han begeistret del, som den fuldblods romanitker han var.

Lorentz Dietrichson ble kommandør av St. Olavs Orden i 1904.

I 1907 satte Dietrichson sin formue i “Professor Lorentz Dietrichson og hustrus legat til fremme av kunsthistorisk forskning”.

Lorentz Dietrichson er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder og referanser