Ludvig Stoud Platou: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Familie: typo) |
(→Liv) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Platou ble student i 1795, tok skoleembetseksamen i 1803 og ble deretter ansatt som adjunkt ved [[Christiania katedralskole]]. Fra 1806 var han overlærer. Etter [[Enevold Falsen]]s død i 1808 overtok han utgivelsen av avisen ''[[Budstikken]]'', som ble organ for [[Selskabet for Norges Vel]]. Platou deltok i stiftelsen av dette selskapet, og var senere med i ledelsen. | Platou ble student i 1795, tok skoleembetseksamen i 1803 og ble deretter ansatt som adjunkt ved [[Christiania katedralskole]]. Fra 1806 var han overlærer. Etter [[Enevold Falsen]]s død i 1808 overtok han utgivelsen av avisen ''[[Budstikken]]'', som ble organ for [[Selskabet for Norges Vel]]. Platou deltok i stiftelsen av dette selskapet, og var senere med i ledelsen. | ||
Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors (forretningsfører) oppgaver. I 1815 ble han [[ekspedisjonssekretær]] i [[indredepartementet|4. departement]] (øverste administrative stilling i departementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han leder av regjeringens sekretariat, en embetsstilling som da ble tittulert som ''statssekretær'', etter å ha vært | Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors (forretningsfører) oppgaver. I 1815 ble han [[ekspedisjonssekretær]] i [[indredepartementet|4. departement]] (øverste administrative stilling i departementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han leder av regjeringens sekretariat, en embetsstilling som da ble tittulert som ''statssekretær'', etter å ha vært konstituert i stillingen i årene 1817-1821. | ||
Paralelt med stillingene ii embetsverket, fortsatte han å undervise ved universitetet og var universitetets økonom, og beholdt en del av professorlønnen. Han var 1. representant for Akershus amt på Stortinget 1824, og som formann i kirkekomiteen deltok han i utformingen av universitetets fundas. Men kritikken mot hans dobbeltstilling svekket ham både fysisk og psykisk. 1833 døde han, 55 år gammel. | |||
Ludvig Stoud Platou var medlem av [[Det Kongelige Norske | Platou representerte [[Akershus amt]] på [[Stortinget]] i [[1824]]. Her var han formann i kirkekomiteen, og deltok i utformingen av universitetets | ||
Ludvig Stoud Platou var medlem av [[Det Kongelige Norske Vidaberens Selskab]] fra 1825 og av Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab i København. Han ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]] i 1812 og den svenske [[Nordstjerneordenen|Nordstjärneorden]] i 1817 og til kommandør av den svenske [[Vasaorden]] i 1832. | |||
[[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Gatenavnet eksisterte før byutvidelsen i 1857. | [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Gatenavnet eksisterte før byutvidelsen i 1857. | ||
Sideversjonen fra 15. aug. 2017 kl. 07:15
Ludvig Stoud Platou (født 26. mars 1778 i Slagelse i Danmark, død 30. november 1833 i Oslo ladegård) var en danskfødt professor. Han var den første professoren i historie ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Han fikk ikke så stor betydning som forsker, men spilte en viktig rolle i utformingen av norsk vitenskapelig kultur, også i kraft av sine roller også som leder i embetsverket, som stortingsmann og gjennom sin sentrale rolle i Selskabet for Norges Vel.
Familie
Ludvig Stoud Platou ble gift 20. mai 1808 i Christiania med Karen Lumholtz (født 8. oktober 1785, død 25. mai1833), datter av stiftsprost Nicolai Lumholtz (1729–1819) og Kirstine Cudrio (1749–87).
De ble foreldre til blant andre borgermester i Kristiansand og Bergen Carl Nikolai Stoud Platou (1809–1888), mens datteren Louise ble mor til jusprofessor Marcus Pløen Ingstad (1837–1918).
Ved hjelp av midlene hans kone arvevt etter sin far, kunne de i 1820 kjøpe Oslo ladegård som de gjorde til sin bolig.
Liv
Platou ble student i 1795, tok skoleembetseksamen i 1803 og ble deretter ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole. Fra 1806 var han overlærer. Etter Enevold Falsens død i 1808 overtok han utgivelsen av avisen Budstikken, som ble organ for Selskabet for Norges Vel. Platou deltok i stiftelsen av dette selskapet, og var senere med i ledelsen.
Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors (forretningsfører) oppgaver. I 1815 ble han ekspedisjonssekretær i 4. departement (øverste administrative stilling i departementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han leder av regjeringens sekretariat, en embetsstilling som da ble tittulert som statssekretær, etter å ha vært konstituert i stillingen i årene 1817-1821.
Paralelt med stillingene ii embetsverket, fortsatte han å undervise ved universitetet og var universitetets økonom, og beholdt en del av professorlønnen. Han var 1. representant for Akershus amt på Stortinget 1824, og som formann i kirkekomiteen deltok han i utformingen av universitetets fundas. Men kritikken mot hans dobbeltstilling svekket ham både fysisk og psykisk. 1833 døde han, 55 år gammel.
Platou representerte Akershus amt på Stortinget i 1824. Her var han formann i kirkekomiteen, og deltok i utformingen av universitetets
Ludvig Stoud Platou var medlem av Det Kongelige Norske Vidaberens Selskab fra 1825 og av Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab i København. Han ble utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen i 1812 og den svenske Nordstjärneorden i 1817 og til kommandør av den svenske Vasaorden i 1832.
Platous gate i Oslo er oppkalt etter ham. Gatenavnet eksisterte før byutvidelsen i 1857.
Kilder
- Ludvig Stoud Platou i Norsk biografisk leksikon
- Ludvig Stoud Platou i Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XIX, København: J. H. Schultz, 1925, s. 24