Ludvig Torbjørn Synnestvedt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Ludvig Torbjørn Synnestvedt''' (fødd 1724 i Kvam (?), død 11. august 1799 i NorddalSunnmøre) var offiser. Han er eit døme på e...)
 
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Norddal kommune» til «Kategori:Fjord kommune [[Kategori:Norddal»)
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ludvig Torbjørn Synnestvedt]]''' (fødd 1724 i [[Kvam kommune|Kvam]] (?), død 11. august 1799 i [[Norddal kommune|Norddal]] på [[Sunnmøre]]) var offiser. Han er eit døme på ein bondeson som avanserte frå soldat og underoffiser til offisersgraad, og som såleis kom inn i dei kondisjonerte laga av befolkninga. Han hadde sjølv tre søner som også vart offiserar, og det er fleire etterkomarar også i etterfølgjande generasjonar i ætta som valde militære løpebaner. Også far til Ludvig Torbjørn Synnestvedt var også militær (underoffiser), så det er ikkje av vegen at Synnestvedt er blitt kalla ei «militærætt», nærmast eit offisersdynasti.
'''[[Ludvig Torbjørn Synnestvedt|Ludvig Torbjørn Torbjørnsen Synnestvedt]]''' (fødd 1724, død 11. august 1799 i [[Norddal kommune|Norddal]] på [[Sunnmøre]]) var offiser. Han er eit døme på ein bondeson som avanserte frå soldat og underoffiser til offisersgrad, og som såleis kom inn i dei kondisjonerte laga av befolkninga. Han hadde sjølv fire søner som også vart offiserar, og det er fleire også i etterfølgjande generasjonar i slekta som valde militære løpebaner. Også faren og eine broren til Ludvig Torbjørn Synnestvedt var militære (underoffiserar), så det er ikkje av vegen at slekta Synnestvedt er blitt kalla ei «militærætt», nærmast eit offisersdynasti.


== Familie ==
== Familiebakgrunn ==
Faren [[Torbjørn Olsen (Synnestvedt)|Torbjørn Olsen]] (1688-1766) var ein yngre son garden Sygnestveit i [[Ulvik kommune|Ulvik]] i [[Hardanger]]. Han vart soldat og underoffiser ([[capitaine des armes]]) under [[Store nordiske krig|elleveårskrigen]] 1709-1720, og seinare busett på Sandve i Kvam i Hordaland, der kanskje sonen Ludvig Torbjørn vart fødd. Mora har vi ikkje namnet på.
Ludvig Torbjørn var son av [[Torbjørn Olsen (Synnestvedt)]] (1688-1766) og hans fyrste kone Johanne Henriksdotter Stub frå Kristiansand. Faren var yngre son frå garden Sygnestveit i [[Ulvik kommune|Ulvik]] i [[Hardanger]]. Han vart soldat og underoffiser ([[capitaine des armes]]) under [[Store nordiske krig|elleveårskrigen]] 1709-1720, og seinare busett på Sandve ved [[Norheimsund]] i Kvam, Hordaland. Der dreiv han gjestgiveri og ølhandel.<ref>Ulvik. Gards- og ættesoga, bd 1, 1987:280. Ættebok for Norddal, del II, 1997:597.</ref>


Ludvig Torbjørn Synnestvedt var gift to gonger. Fyrste kona var Johanne Karen Giesmann, dotter til ein kaptein. Dei fekk sønene [[Torbjørn Ludvig Synnestvedt|Torbjørn Ludvig]] (1754-1829) og [[Otto Christian Synnestvedt|Otto Christian]] (1756-1830). Den siste var fødd i [[Os (Hordaland)|Os]] ved Bergen, der familien da truleg budde på det tidspunktet. Andre ekteskapet var med Anna Elisabeth Reutz. Dei fekk sonen [[Hans Jørgen Reutz Synnestvedt|Hans Jørgen]] (1777-1841). Alle dei tre nemnde sønene vart altså offiserar.
Ludvig Torbjørn hadde to heilsysken, Olav (1720-1773) og Henrik (1728-?). Henrik var sersjant og budde på Lyssand i [[Os (Hordaland)|Os]] ved Bergen. Ei halvsyster frå farens andre ekteskap var Anna Barbara (1733-?) gift med Stig Olavsen Børve.
 
== Ekteskap og born ==
Som faren var også Ludvig Torbjørn Synnestvedt gift to gonger. Fyrste kona var Johanne Karen Giestmann, dotter til ein kaptein. Dei gifta seg i 1747 og fekk sønene [[Torbjørn Ludvig Synnestvedt|Torbjørn Ludvig]] (1754-1829) og [[Otto Christian Synnestvedt|Otto Christian]] (1756-1830).  
 
Ludvig Torbjørn Synnestvedts andre ekteskap (1776) var med Anne Elisabeth Hansdotter Reutz frå Relling i Norddal. Dei fekk desse borna: [[Hans Jørgen Reutz Synnestvedt|Hans Jørgen]] (1777-1841), Cicilia Margrethe (178-1779), Cicilia Margrethe (1780-?) og Magnus Urbanus (1784-?).  
 
Alle fire sønene til Ludvig Torbjørn Synnestvedt vart i likskap med faren offiserar.


== Karriere ==
== Karriere ==
Ludvig Torbjørn Synnestvedt vart sersjant ved [[2. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment]], same regimentet som faren tilhøyrde, i 1745. Han fekk offisersgrad, fenrik, frå 1761 og sekondløytnant året etter. Frå 1765 fekk han også stilling som sekondløytnant ved Gloppen og Nordre Nordfjords kompani av 1. Bergenhusiske regiment. Med ei ny hærordning frå 1769 vart han utnemnd til premierløytnant ved Nordre sunnmørske kompani av same regimentet. Han fekk kapteins grad frå 1783 og vart sjef for Gloppenske kompani i 1786. Han tok avskil med pensjon i 1788.
Ludvig Torbjørn Synnestvedt vart sersjant ved [[2. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment]], same regimentet som faren tilhøyrde, i 1745. Han fekk offisersgrad, [[fenrik]], frå 1761 og [[sekondløytnant]] året etter. Frå 1765 fekk han også stilling som sekondløytnant ved Gloppen og Nordre Nordfjords kompani av 1. Bergenhusiske regiment. Med ei ny hærordning frå 1769 vart han utnemnd til premierløytnant ved Nordre sunnmørske kompani av same regimentet. Han fekk kapteins grad frå 1783 og vart sjef for [[Gloppenske kompani]] i 1786. Han tok avskil med pensjon i 1788.
Han døydde i 1799 på garden Relling i Norddal..
 
Han døydde i 1799 på garden Relling i Norddal.
 
== Referansar ==
<references/>
 
== Kjelder og litteratur ==
*Kolltveit, Olav: ''Granvik, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. Bygdesoga bd. I''. 1977.
*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.
*''Ulvik. Gards- og ættesoga. Bd. 1. Almennsoiga og ein del av gards- og ættesoga.'' Ulvik 1987.
*''Ættebok for Norddal'', del II. (Norddal bygdebøker bd. V)
 
{{DEFAULTSORT:Synnestvedt, Luvig Torbjørn}}
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kvam herad]]
[[Kategori:Fjord kommune]]
[[Kategori:Norddal]]
[[Kategori:Bjørnafjorden kommune]]
[[Kategori:Os i Hordaland‎]]
[[Kategori:Fødsler i 1724]]
[[Kategori:Dødsfall i 1799]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 6. jan. 2020 kl. 07:26

Ludvig Torbjørn Torbjørnsen Synnestvedt (fødd 1724, død 11. august 1799 i NorddalSunnmøre) var offiser. Han er eit døme på ein bondeson som avanserte frå soldat og underoffiser til offisersgrad, og som såleis kom inn i dei kondisjonerte laga av befolkninga. Han hadde sjølv fire søner som også vart offiserar, og det er fleire også i etterfølgjande generasjonar i slekta som valde militære løpebaner. Også faren og eine broren til Ludvig Torbjørn Synnestvedt var militære (underoffiserar), så det er ikkje av vegen at slekta Synnestvedt er blitt kalla ei «militærætt», nærmast eit offisersdynasti.

Familiebakgrunn

Ludvig Torbjørn var son av Torbjørn Olsen (Synnestvedt) (1688-1766) og hans fyrste kone Johanne Henriksdotter Stub frå Kristiansand. Faren var yngre son frå garden Sygnestveit i Ulvik i Hardanger. Han vart soldat og underoffiser (capitaine des armes) under elleveårskrigen 1709-1720, og seinare busett på Sandve ved Norheimsund i Kvam, Hordaland. Der dreiv han gjestgiveri og ølhandel.[1]

Ludvig Torbjørn hadde to heilsysken, Olav (1720-1773) og Henrik (1728-?). Henrik var sersjant og budde på Lyssand i Os ved Bergen. Ei halvsyster frå farens andre ekteskap var Anna Barbara (1733-?) gift med Stig Olavsen Børve.

Ekteskap og born

Som faren var også Ludvig Torbjørn Synnestvedt gift to gonger. Fyrste kona var Johanne Karen Giestmann, dotter til ein kaptein. Dei gifta seg i 1747 og fekk sønene Torbjørn Ludvig (1754-1829) og Otto Christian (1756-1830).

Ludvig Torbjørn Synnestvedts andre ekteskap (1776) var med Anne Elisabeth Hansdotter Reutz frå Relling i Norddal. Dei fekk desse borna: Hans Jørgen (1777-1841), Cicilia Margrethe (178-1779), Cicilia Margrethe (1780-?) og Magnus Urbanus (1784-?).

Alle fire sønene til Ludvig Torbjørn Synnestvedt vart i likskap med faren offiserar.

Karriere

Ludvig Torbjørn Synnestvedt vart sersjant ved 2. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment, same regimentet som faren tilhøyrde, i 1745. Han fekk offisersgrad, fenrik, frå 1761 og sekondløytnant året etter. Frå 1765 fekk han også stilling som sekondløytnant ved Gloppen og Nordre Nordfjords kompani av 1. Bergenhusiske regiment. Med ei ny hærordning frå 1769 vart han utnemnd til premierløytnant ved Nordre sunnmørske kompani av same regimentet. Han fekk kapteins grad frå 1783 og vart sjef for Gloppenske kompani i 1786. Han tok avskil med pensjon i 1788.

Han døydde i 1799 på garden Relling i Norddal.

Referansar

  1. Ulvik. Gards- og ættesoga, bd 1, 1987:280. Ættebok for Norddal, del II, 1997:597.

Kjelder og litteratur

  • Kolltveit, Olav: Granvik, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. Bygdesoga bd. I. 1977.
  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.
  • Ulvik. Gards- og ættesoga. Bd. 1. Almennsoiga og ein del av gards- og ættesoga. Ulvik 1987.
  • Ættebok for Norddal, del II. (Norddal bygdebøker bd. V)