Lunda (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land) |
|||
| (27 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = [[Lunda (Østre Toten)|Lunda]] | | navn = [[Lunda (Østre Toten)|Lunda]] | ||
| bilde = | | bilde = Lunda tunet Wilse.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Lunda i 1925.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
| altnavn = Lunna, Lunden, Lundofan | | altnavn = Lunna, Lunden, Lundofan | ||
| førstnevnt = 1374 | | førstnevnt = 1374 | ||
| sted = | | sted = | ||
| sokn = [[Hoff sokn (Toten)|Hoff]] | |||
| kommune = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | | kommune = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 148 | | gnr = 148 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
| gateadr = [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen 58]] | | gateadr = [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen 58]] | ||
}} | }} | ||
'''[[Lunda (Østre Toten)|Lunda]]''' er en gard i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen har nå (2013) 584 mål dyrka jord, 236 mål skau og 30 mål annet areal. Noe av jorda brukes til beite for charolaiskuene på garden. Lunda, som ligger ca. 2 kilometer nord for kommunesenteret [[Lena]], er en gammal og sentral eiendom, der det blant annet har vært gjestgiveri og skysstasjon. Lunda er ellers kjent for den store hovedbygningen, som ligger med langsida mot [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. På garden er det også gravhauger. Stedet har sia 1870 vært i familien Rogneruds eie, og nåværende bruker, Hans Rognerud, er femte generasjon her. | '''[[Lunda (Østre Toten)|Lunda]]''' er en gard i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen har nå (2013) 584 mål dyrka jord, 236 mål skau og 30 mål annet areal. Noe av jorda brukes til beite for charolaiskuene på garden. Lunda, som ligger ca. 2 kilometer nord for kommunesenteret [[Lena]], er en gammal og sentral eiendom, der det blant annet har vært gjestgiveri og skysstasjon. Lunda er ellers kjent for den store hovedbygningen, som ligger med langsida mot [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. På garden er det også gravhauger. Stedet har sia 1870 vært i familien Rogneruds eie, og nåværende bruker, Hans Rognerud, er femte generasjon her. | ||
I dokumenter fra 1300-tallet skrives gardsnavnet ''Lundofan'' o.l., som muligens betyr ''ovafor lunden''. Fra 1500-tallet brukes bare den kortere varianten ''Lunden'' i kildene. Tidlig på 1900-tallet begynte imidlertid brukerne på garden å skrive ''Lunna'', som er i tråd med uttalen / | I dokumenter fra 1300-tallet skrives gardsnavnet ''Lundofan'' o.l., som muligens betyr ''ovafor lunden''. Fra 1500-tallet brukes bare den kortere varianten ''Lunden'' i kildene. Tidlig på 1900-tallet begynte imidlertid brukerne på garden å skrive ''Lunna'', som er i tråd med uttalen /lu´nna/. Skrivemåten ''Lunda'' med d ligger derimot tettere opp mot Lov om stadnamn, da den viser det etymologiske opphavet lund. | ||
== Eldre tid == | == Eldre tid == | ||
Storgarden Lunda ble ikke lagt øde etter [[Svartedauden]], og i skattelister og matrikler fra 1600- og 1700-tallet er eiendommen klassifisert som fullgard. I tillegg til arealene i nærheten av husa hadde Lunda sæter i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], vest for det seinere tettstedet [[Raufoss]]. I 1761 brukte Lunda og nabogarden [[Sokstad (Østre Toten)|Sokstad]] sætra [[Skjærdalen]] sammen. | Storgarden Lunda ble ikke lagt øde etter [[Svartedauden]], og i skattelister og matrikler fra 1600- og 1700-tallet er eiendommen klassifisert som fullgard. I tillegg til arealene i nærheten av husa hadde Lunda sæter i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], vest for det seinere tettstedet [[Raufoss]]. I 1761 brukte Lunda og nabogarden [[Sokstad (Østre Toten)|Sokstad]] sætra [[Skjærdalen]] sammen. | ||
== Skysstasjon og gjestgiveri == | == Skysstasjon og gjestgiveri == | ||
Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner. | Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner. | ||
| Linje 34: | Linje 32: | ||
== Husmannsvesen og mjølkeproduksjon== | == Husmannsvesen og mjølkeproduksjon== | ||
{{Thumb|Lunda Toten Wilse.jpg|Den svært lange hovedbygningen på Lunda. Huset fikk den nåværende utforminga si etter at Hans Rognerud bygde om og på i 1919.|Anders Beer Wilse (1925)}} | |||
Midt på 1800-tallet nådde husmannsvesenet sitt høgdepunkt, ikke minst på Østre Toten, der de største gardene hadde mange plasser. Under Lunda hørte i 1865 husmannsplassene Høgda (to stuer), [[Petershagen]], [[Smedsrud under Lunda|Smedsrud]], Olsby og Kallykkja. I 1900-tellinga er også innerstplassen [[Snikkerstuggua (Hoff sokn i Østre Toten)|Snikkerstuggua]] med. Flere av disse plassene ble seinere sjølstendig småbruk. | |||
Arbeidskrafta på plassene kom i tillegg til tjenestefolka som bodde på garden. I 1900 hadde forpakteren Bernhard Rognerud budeie, to kokker, barnejente og gardskar. Dessuten bodde det ei 14 år gammal legdjente på Lunda, som var «Behjelpelig ved Kreaturstel». | |||
Arbeidskrafta på | |||
Bernhard Rognerud var sønn av Hans E. Rognerud, som opprinnelig kom fra [[Nes i Ådal]]. Hans E. Rognerud kjøpte Lunda i 1870. I Rognerud-familiens tid ble Lunda drevet opp til et mønsterbruk, som blant annet var kjent for mjølkeproduksjonen sin. Midt på 1950-tallet hadde Hans Rognerud (1886- | [[Bernhard Rognerud]] var sønn av [[Hans Rognerud (1829–1912)|Hans E. Rognerud]], som opprinnelig kom fra [[Nes i Ådal]]. Hans E. Rognerud kjøpte Lunda i 1870. I Rognerud-familiens tid ble Lunda drevet opp til et mønsterbruk, som blant annet var kjent for mjølkeproduksjonen sin. Midt på 1950-tallet hadde [[Hans Rognerud]] (1886-1972), barnebarnet til Hans E., 40 mjølkekuer, en av de største besetningene på Toten. Hans Rognerud var også tidlig ute med traktor (1931), og han bygde på både drifts- og hovedbygningen. | ||
== Charolais == | == Charolais == | ||
Erling Rognerud (1922-97) importerte de første charolaiskuene fra Frankrike i 1969. Denne hvite rasen er avla gjennom flere hundre år for å produsere kjøtt. Rognerud satsa etter hvert bare på kjøttproduksjon, og leverte mjølkekua i 1981. | |||
Erling Rognerud (1922- | |||
Sønnen Hans Rognerud (født 1952) tok over garden i 1989, og han har fortsatt med charolaiskuer. Om våren har besetningen på Lunda maksimal størrelse med 140-150 dyr. Blant disse er det stort antall ammekuer som sørger for ca. 50 kalvefødsler i året. Rundt halvparten av disse er oksekalver. Til bladet Dagligvarehandelen uttalte Hans Rognerud i 2003 at «Hos meg lever oksene til de er 16-18 måneder gamle. Ved slakting veier de gjerne 750 kilo. Av dette er 350-400 kilo ren slaktevekt». | Sønnen Hans Rognerud (født 1952) tok over garden i 1989, og han har fortsatt med charolaiskuer. Om våren har besetningen på Lunda maksimal størrelse med 140-150 dyr. Blant disse er det stort antall ammekuer som sørger for ca. 50 kalvefødsler i året. Rundt halvparten av disse er oksekalver. Til bladet Dagligvarehandelen uttalte Hans Rognerud i 2003 at «Hos meg lever oksene til de er 16-18 måneder gamle. Ved slakting veier de gjerne 750 kilo. Av dette er 350-400 kilo ren slaktevekt». | ||
== Eiere (i nyere tid) == | == Eiere (i nyere tid) == | ||
{{Thumb|Hans Rognerud 1937.jpg|Hans Rognerud (1886-1972). Han var en av de toneangivende Toten-bøndene i [[mellomkrigstida]]. Under [[andre verdenskrig]] satt han som ordfører i Østre Toten, utnevnt av NS-myndighetene.}} | |||
*Hans E. Rognerud (1870-1903) | *[[Hans Rognerud (1829–1912)|Hans E. Rognerud]] (1870-1903), gift med Maren Flaskerud | ||
*Erling Rognerud (1903-16) | *[[Erling Rognerud (1961–1931)|Erling Rognerud]] (1903-16) | ||
*Hans Rognerud (1916-62) | *[[Hans Rognerud]] (1916-62) | ||
*Erling Rognerud (1962-89) | *[[Erling Rognerud (1922–1997)|Erling Rognerud]] (1962-89) | ||
*Hans Rognerud (1989-) | *Hans Rognerud (1989-) | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://www.dagligvarehandelen.no/xp/pub/hoved/avisen/tidligere_utg/14377 ''Dagligvarehandelen'', 8/2003.] | *[http://www.dagligvarehandelen.no/xp/pub/hoved/avisen/tidligere_utg/14377 ''Dagligvarehandelen'', 8/2003.] | ||
*{{Totens bygdebok II}}, s. 221-228. | |||
*{{Totens bygdebok III}}, s. 148. | |||
*[http://www.lunna.no/G%e5rden/cid/24834/index.html Gardens hjemmeside (besøkt 3. desember 2013).] | *[http://www.lunna.no/G%e5rden/cid/24834/index.html Gardens hjemmeside (besøkt 3. desember 2013).] | ||
*{{Folketelling|bf01038068006575|Lunden|1865|Østre Toten prestegjeld}} | |||
*{{ | *{{Folketelling|bf01037091000299|Lunden|1900|Østre Toten prestegjeld}} | ||
*{{ | *{{Folketelling|bf01036441007711|Lunden|1910|Østre Toten herred}} | ||
*{{ | |||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838] | ||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70508@16071=on Norske Gaardnavne] | *[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70508@16071=on Norske Gaardnavne] | ||
* | *{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} | |||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310793.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | |||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Vatning Lunda 2016.jpg|Vatning av voll på Lunda i juni 2016. | |||
Snikkerstuggua Nordlivegen 2014.jpg|Snikkerstuggua, som opprinnelig var en innerstplass under Lunda. Fradelt i 1923. | |||
Maren Rognerud dødsannonse.jpg|Dødsannonsen til Maren Rognerud, født Flaskerud. Fra ''[[Aftenposten]]'' 2. august 1911. | |||
</gallery> | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
{{bm}} | |||
{{ | |||
}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:20
| Lunda | |
|---|---|
| |
| Lunda i 1925. Foto: Anders Beer Wilse
| |
| Alt. navn: | Lunna, Lunden, Lundofan |
| Først nevnt: | 1374 |
| Sokn: | Hoff |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 148 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Nordlivegen 58 |
Lunda er en gard i Østre Toten kommune. Eiendommen har nå (2013) 584 mål dyrka jord, 236 mål skau og 30 mål annet areal. Noe av jorda brukes til beite for charolaiskuene på garden. Lunda, som ligger ca. 2 kilometer nord for kommunesenteret Lena, er en gammal og sentral eiendom, der det blant annet har vært gjestgiveri og skysstasjon. Lunda er ellers kjent for den store hovedbygningen, som ligger med langsida mot Nordlivegen. På garden er det også gravhauger. Stedet har sia 1870 vært i familien Rogneruds eie, og nåværende bruker, Hans Rognerud, er femte generasjon her.
I dokumenter fra 1300-tallet skrives gardsnavnet Lundofan o.l., som muligens betyr ovafor lunden. Fra 1500-tallet brukes bare den kortere varianten Lunden i kildene. Tidlig på 1900-tallet begynte imidlertid brukerne på garden å skrive Lunna, som er i tråd med uttalen /lu´nna/. Skrivemåten Lunda med d ligger derimot tettere opp mot Lov om stadnamn, da den viser det etymologiske opphavet lund.
Eldre tid
Storgarden Lunda ble ikke lagt øde etter Svartedauden, og i skattelister og matrikler fra 1600- og 1700-tallet er eiendommen klassifisert som fullgard. I tillegg til arealene i nærheten av husa hadde Lunda sæter i Veståsen, vest for det seinere tettstedet Raufoss. I 1761 brukte Lunda og nabogarden Sokstad sætra Skjærdalen sammen.
Skysstasjon og gjestgiveri
Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner.
På flere av skysstasjonene, deriblant Lunda, var det også gjestgiveri. Bøndene her hadde altså privilegier som eneberettiga til å selge øl og brennevin. Flere av naboene brøt imidlertid loven, og solgte både alkohol og tobakk til vegfarende trass i Lundas monopol. Dette førte til flere rettssaker, der bonden på Lunda stevna grannene. I 1752 måtte Anders Verslistuggun og flere andre møte i retten «fordi de fornærmer Giestgiberen Anders Lunden udi hans næring ved Øl- og Brændevinssahl samt Tobak Handel som de sælger og falholder baade Søn og andre Helligdage.»
I skysstasjonens tid gikk Nordlivegen tvers over gardstunet, men ble flytta vest for hovedbygningen i 1934. Her går vegen fortsatt.
Husmannsvesen og mjølkeproduksjon
Midt på 1800-tallet nådde husmannsvesenet sitt høgdepunkt, ikke minst på Østre Toten, der de største gardene hadde mange plasser. Under Lunda hørte i 1865 husmannsplassene Høgda (to stuer), Petershagen, Smedsrud, Olsby og Kallykkja. I 1900-tellinga er også innerstplassen Snikkerstuggua med. Flere av disse plassene ble seinere sjølstendig småbruk.
Arbeidskrafta på plassene kom i tillegg til tjenestefolka som bodde på garden. I 1900 hadde forpakteren Bernhard Rognerud budeie, to kokker, barnejente og gardskar. Dessuten bodde det ei 14 år gammal legdjente på Lunda, som var «Behjelpelig ved Kreaturstel».
Bernhard Rognerud var sønn av Hans E. Rognerud, som opprinnelig kom fra Nes i Ådal. Hans E. Rognerud kjøpte Lunda i 1870. I Rognerud-familiens tid ble Lunda drevet opp til et mønsterbruk, som blant annet var kjent for mjølkeproduksjonen sin. Midt på 1950-tallet hadde Hans Rognerud (1886-1972), barnebarnet til Hans E., 40 mjølkekuer, en av de største besetningene på Toten. Hans Rognerud var også tidlig ute med traktor (1931), og han bygde på både drifts- og hovedbygningen.
Charolais
Erling Rognerud (1922-97) importerte de første charolaiskuene fra Frankrike i 1969. Denne hvite rasen er avla gjennom flere hundre år for å produsere kjøtt. Rognerud satsa etter hvert bare på kjøttproduksjon, og leverte mjølkekua i 1981.
Sønnen Hans Rognerud (født 1952) tok over garden i 1989, og han har fortsatt med charolaiskuer. Om våren har besetningen på Lunda maksimal størrelse med 140-150 dyr. Blant disse er det stort antall ammekuer som sørger for ca. 50 kalvefødsler i året. Rundt halvparten av disse er oksekalver. Til bladet Dagligvarehandelen uttalte Hans Rognerud i 2003 at «Hos meg lever oksene til de er 16-18 måneder gamle. Ved slakting veier de gjerne 750 kilo. Av dette er 350-400 kilo ren slaktevekt».
Eiere (i nyere tid)
- Hans E. Rognerud (1870-1903), gift med Maren Flaskerud
- Erling Rognerud (1903-16)
- Hans Rognerud (1916-62)
- Erling Rognerud (1962-89)
- Hans Rognerud (1989-)
Kilder
- Dagligvarehandelen, 8/2003.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 221-228.
- Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 148.
- Gardens hjemmeside (besøkt 3. desember 2013).
- Lunden i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Lunden i folketelling 1900 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Lunden i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gaardnavne
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
Galleri
Vatning av voll på Lunda i juni 2016.
Snikkerstuggua, som opprinnelig var en innerstplass under Lunda. Fradelt i 1923.
Dødsannonsen til Maren Rognerud, født Flaskerud. Fra Aftenposten 2. august 1911.
