Lysaker (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lysaker, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0213.jpg|Lysaker i 1918|[[Riksantikvaren]]/[[Karl Edvin Bauthler]]}} | {{thumb|Lysaker, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0213.jpg|Lysaker i 1918|[[Riksantikvaren]]/[[Karl Edvin Bauthler]]}} | ||
{{thumb|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg|Lysaker gamle gjestgiveri|[[Riksantikvaren]]/[[Karl Edvin Bauthler]]}} | {{thumb|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg|[[Lysaker gjestgiveri|Lysaker gamle gjestgiveri]]|[[Riksantikvaren]]/[[Karl Edvin Bauthler]]}} | ||
'''[[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]]''' er en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 40. Gården lå ved Lysaker bro. I 1578 ble navnet skrevet ''Liuszagger'', den lyse åker. | '''[[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]]''' er en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 40. Gården lå ved Lysaker bro. I 1578 ble navnet skrevet ''Liuszagger'', den lyse åker. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Gården ble ryddet i [[yngre jernalder]] og hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under [[Akershus len]]. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver [[Morten Lauritzen ( | Gården ble ryddet i [[yngre jernalder]] og hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under [[Akershus len]]. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]], stattholder [[Kristoffer Urne]] og assessor [[Knud Frantzen]]. Lysaker var ingen stor gård, og størst verdi hadde fallrettighetene i [[Lysakerelva]]. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806. Blant plassene under Lysaker var ''Solli'', som har gitt navn til veiene [[Solliveien (Bærum)|Solliveien]] og [[Sollisvingen (Bærum)|Sollisvingen]] i området. Plassen har dagens adresse Sollisvingen 4. | ||
I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens [[Lysaker stasjon]] og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m. | I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens [[Lysaker stasjon]] og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m. |
Nåværende revisjon fra 18. feb. 2022 kl. 19:06
Lysaker er en tidligere matrikkelgård i Bærum kommune, med gårdsnummer 40. Gården lå ved Lysaker bro. I 1578 ble navnet skrevet Liuszagger, den lyse åker.
Historie
Gården ble ryddet i yngre jernalder og hørte i middelalderen under Hovedøya kloster, senere under Akershus len. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver Morten Lauritzen, stattholder Kristoffer Urne og assessor Knud Frantzen. Lysaker var ingen stor gård, og størst verdi hadde fallrettighetene i Lysakerelva. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806. Blant plassene under Lysaker var Solli, som har gitt navn til veiene Solliveien og Sollisvingen i området. Plassen har dagens adresse Sollisvingen 4.
I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens Lysaker stasjon og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m.
Våren 1716, under Store nordiske krig, ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av Karl XIIs karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra Lysakerfjorden mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av Drammensveien. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Norsk vegmuseum ved Hunderfossen nord for Lillehammer. Lysaker sag og Lysaker mølle lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774.
Kilder
- Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
Lysaker (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |