Madam Juells løkkehus: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. | {{thumb|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)|Hans Aall]] utenfor bygningen mot hagen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1929}} | ||
{{thumb|NF241 Terningbekken av Lars Roede.jpg|Fløyen med inngangspartiet|Lars Roede|2011}} | |||
'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]] og var et av de første som kom til Norsk Folkemuseum. Huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til dennes nr. 82, rett øst for [[Terningbekken (bekk)|Terningbekken]]s utløp i [[Frognerkilen]] og [[Tostrups løkke]] på den andre siden av veien. | |||
Bygningen ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje. | |||
Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammenbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom i 1872. | |||
Madam Juells løkkehus ble solgt av hennes sønn i 1897, og [[Hans Aall (1869–1946)|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat og fikke det flyttet til folkemuseets område i 1898. I 1920 solgte han det til museet. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte. | |||
Bygningen er forskriftsfredet. | |||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016. | *Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016. | ||
* [https://oslobyleksikon.no/side/Madame_Juells_l%C3%B8kke Madame Juells løkke] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | |||
* {{kulturminne|137432}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]][[Kategori:Bydel Frogner]][[Kategori:Norsk Folkemuseum]][[Kategori:Byløkker]] | {{Artikkelkoord|59.90693|N|10.68727|Ø}} | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | |||
[[Kategori:Skarpsno (Oslo)]] | |||
[[Kategori:Bygdøy]] | |||
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]] | |||
[[Kategori:Byløkker]] | |||
[[Kategori:Freda bygninger]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 23. des. 2023 kl. 13:33
Madam Juells løkkehus ligger til venstre for inngangen til Norsk Folkemuseum og var et av de første som kom til Norsk Folkemuseum. Huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen Terningbekken under Frogner hovedgård og lå ved krysset Tostrup terrasse-Drammensveien til dennes nr. 82, rett øst for Terningbekkens utløp i Frognerkilen og Tostrups løkke på den andre siden av veien.
Bygningen ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, Christian Heinrich Grosch, som også har tegnet Universitetet, Norges Bank, Observatoriet og Basarene. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.
Madam Anne Marie Juell ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at Drammenbanen ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom i 1872.
Madam Juells løkkehus ble solgt av hennes sønn i 1897, og Hans Aall (1869–1946) kjøpte det privat og fikke det flyttet til folkemuseets område i 1898. I 1920 solgte han det til museet. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.
Bygningen er forskriftsfredet.
Kilde
- Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.
- Madame Juells løkke i Oslo byleksikon
- Madam Juells løkkehus på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no