Magdalene Sophie Buchholm (1758–1825)

Magdalene Sophie Buchholm (født 1758 i Skien, død 1825 i Kragerø) var dikter, og ble i sin samtid omtalt som «Nordens Sappho». Hun var den eneste kvinnelige, norske dikter som fikk sine verk publisert i tida rundt 1800.

Tittelbladet fra Poesier, utgitt i København 1793.

Slekt og familie

Hun var datter av borgermester og senere overbergamtsforvalter Mogens Bentsen (1715–1770) og Sophie Heltzen (1720–1798).

Den 12. september 1777 ble hun gift med skipsprest Peter Leganger Castberg (1752–1784). Han var sønn av sokneprest Isaac Wilhelm Castberg og Catharina Leganger, henholdsvis fra slektene Castberg og Leganger. De fikk sønnen Peter Atke Castberg (1779–1823), som ble lege og døvelærer.

Året etter at hun ble enke, den 31. oktober 1785, ble hun gift med kjøpmann Joachim Frederik Buchholm (omkr. 1762–1834). Han var sønn av kjøpmann Hans Gabriel Buchholm og Anne Urbye.

Liv og virke

Hun vokste opp i Skien, der faren var borgermester. Da hun var noen seks år gammel, i 1764, ble faren overbergamtsforvalterKongsberg. Etter at faren døde i 1770 bodde hun et par års tid på gården Buskerud i Modum, hos sin kusine Johanne Henrikke Anker og hennes mann Peter Collett.

I barndommen forsøkte mora å lære henne huslige sysler, men hun ville bare lese. Mora forsøkte å hindre det, og senere i livet klagde hun på manglende språkferdigheter og mangel på kunnskap som hun trengte som dikter.

Etter at hun ble gift med Peter Leganger Castberg ble han sokneprest i København. Hun fikk raskt kontakt med Det Norske Selskab. Det var et mannsmiljø, men hun ble akseptert og ble ikke bare medlem, men fikk også selskapets hederspris «Ringen med den grønne sten» i 1783. Blant de hun ble kjent med der var dikteren Johan Herman Wessel. I motsetning til mora la ikke Peter Castberg noen hindringer i veien for at hun kunne utfolde seg som forfatter. I 1783 ga selskapet ut Poetiske Samlinger, der hennes dikt «Adeluds til Torkild Trondesøn» var med under navnet Magdalene Castberg. Det er en heroide, et fiktivt kjærlighetsbrev på verseform. Som vers er det ikke av toppkvalitet, men det lå en glød bak det som avslørte et talent. Diktet førte til at hun fikk tilnavnet «Nordens Sappho». Senere ble det nærmest et nidnavn, ettersom hennes dikt ble utsatt for hard kritikk. Først på 1900-tallet ble hennes dikt trukket fram igjen og sett i et nytt og mer positivt lys.

Oppholdet i København varte ikke lenger enn til 1781, så da hun fikk hedersprisen var hun allerede bosatt i Norge igjen. Castberg ble sokneprest i Flekkefjord i 1781. Men det ble flere lengre opphold i Danmark, mens ektemann og sønn var i Flekkefjord. Der døde Peter Castberg i 1784. Året etter gifta hun seg som nevnt med Joachim Frederik Buchholm, som var fire år yngre enn henne. Også i dette ekteskapet reiste hun på egen hånd til København. Joachim Buchholm ble i 1798 tollkasserer i Stavanger, der vi finner dem i folketellinga 1801. De hadde da tre barn.[1] I 1806 ble han tollinspektør i Kragerø. Der ble de boende resten av livet, og paret spilte en viktig rolle i byens selskapelige liv.

I 1793 kom samlinga Poesier med 32 av Magdalene Buchholms dikt ut. En utvida utgave med 50 dikt kom i 1806. Kritikken mot henne gikk særlig på at hun mangla billedbruken som kjennetegna poesien, og at hennes språkbehandling ikke holdt mål. Det er i og for seg riktig, men det som har ført til at en del senere har vurdert henne noe høyere er at versene kan leses som litterære tekster hvor hun gir uttrykk for egne tanker og stemninger. Leses de slik finner man andre kvaliteter i dem. Noen av tingene man finner omtalt er de forsømmelser hun følte at hun gjorde som mor og ektefelle, og det alvorlige alkoholproblemet hun slet med. Det er vanskelig å finne andre eksempler på at andre kvinner i denne perioden delte sine tanker om vanskelige emner så åpenhjertig.

Referanser

  1. Magdallene Sophia Bentzen i folketelling 1801 for Stavanger prestegjeld fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder