Magnus Hydles vei: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ryddet og lagt til tekst.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Magnus Hydles vei Oslo 2013.jpg |Magnus Hydles vei.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb|Magnus Hydles vei Oslo 2013.jpg |Magnus Hydles vei.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Magnus Hydles vei]]''' på [[Munkerud (strøk)|Munkerud]] i bydel [[Bydel Nordstrand|Nordstrand]] i [[Oslo]] går fra [[Munkerudvollen (Oslo)|Munkerudvollen]] til [[Brattvollveien (Oslo)|Brattvollveien]]. | '''[[Magnus Hydles vei]]''' på [[Munkerud (strøk)|Munkerud]] i bydel [[Bydel Nordstrand|Nordstrand]] i [[Oslo]] går fra [[Munkerudvollen (Oslo)|Munkerudvollen]] østover til [[Brattvollveien (Oslo)|Brattvollveien]]. Hovedløpet er 93 meter langt, og i tillegg har veien en avgreining nordover til [[Munkerud skole]]. | ||
Veien er oppkalt etter kommunepolitiker og statsrevisor [[Magnus Hydle]] (1868–1944). Han utga boken ''Nordstrand før og nå'' i 1942. Veien ble navnsatt i 1952 | Veien er oppkalt etter kommunepolitiker og statsrevisor [[Magnus Hydle]] (1868–1944). Han utga boken ''Nordstrand før og nå'' i 1942. Veien ble navnsatt i 1952 og har kun tre adresser til to hus: en vertikaldelt tomannsbolig nr. 1/3 og en enebolig, nr. 2. Selve veiløpet er imidlertid eldre, og ble antakelig anlagt samtidig med den nordligste delen av Munkerudvollen. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Nåværende revisjon fra 21. sep. 2022 kl. 22:04
Magnus Hydles vei.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Magnus Hydles vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo går fra Munkerudvollen østover til Brattvollveien. Hovedløpet er 93 meter langt, og i tillegg har veien en avgreining nordover til Munkerud skole.
Veien er oppkalt etter kommunepolitiker og statsrevisor Magnus Hydle (1868–1944). Han utga boken Nordstrand før og nå i 1942. Veien ble navnsatt i 1952 og har kun tre adresser til to hus: en vertikaldelt tomannsbolig nr. 1/3 og en enebolig, nr. 2. Selve veiløpet er imidlertid eldre, og ble antakelig anlagt samtidig med den nordligste delen av Munkerudvollen.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kartverket: Norgeskart