Malmøya (Oslo)
Malmøya er ei øy i Bunnefjorden, rett vest for Ulvøya i Oslo kommune. Forstavelsen malm- i navnet betyr «sandmo». Øya har et variert planteliv, og den sørlige delen av strandsonen inngår i Malmøya og Malmøykalven naturreservat, mens man på den nordlige delen finner Nordre Malmøya naturreservat. Fast veiforbindelse kom i 1965 med Malmøybrua over Malmøysundet til Ormøya. Rett vest for Malmøya ligger Malmøykalven.
Mariakirken fikk øya i gave i 1307. Etter reformasjonen ble Malmøya krongods. Gårdsbruket på øya, også det kalt Malmøya, kom senere i Oslo bispedømmes eie. I 1806 ble det så solgt til oppsitteren Christopher Christophersen.
På 1800-tallet begynte man med sementproduksjon på øya, og man kom også tidlig i gang med uparsellering til landsteder. Blant de første store landstedene var advokat Bernhard Dunkers, tegna av Heinrich Ernst Schirmer. I 1884 ble Malmøya velforening oppretta.
Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) oppretta i 1933 sin skole på øya. Den ble lagt ned i 1939, og videreført på LO-skolen i Sørmarka. Bygningene ble under okkupasjonen brukt som NS' førerskole. Etter andre verdenskrig kom så utbygging av helårs boligfelt. Det er pr. 2013 omkring 200 fastboende på øya. Malmøya landhandel ligger like ved brua. Det er to marinaer på øya, og flere ro- og seilforeninger har tilhold der.
Solvik Camping ble åpna i 1966, og var allerede ved åpninga spesielt tilrettelagt for bevegelseshemmede.
I tillegg til naturreservatene finner man også Malmøya brygge naturminne, et verneområde som ble oppretta i 2008 for å sikre de fossilførende bergartene på øya. Naturminnet på omkring fire dekar ligger ved Malmøya brygge på østsida av øya.
Les også
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
Koordinater: 59.867422° N 10.757883° Ø