Malurtåsen (gård i Bærum)

Malurtåsen, tidligere matrikkelgård(er) i Bærum kommune, med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten malurt som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.

Ved folketellingen i 1801 er det oppført tre husmannsplasser: Søndre Malurtåsen, bruksnr. 1, Nordre Malurtåsen, bruksnr. 2 og Aasen, bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården Vestre Skøyen i Oslo. Søndre Malurtåsen, opprinnelig Malurtstuen, ble kjøpt av professor og apoteker Hans Henrik Maschmann i 1838, en kjent person på mange områder. Plassen lå ved krysset Marstranderveien–Platåveien.

Doktor Peter E. Marstrander kjøpte Søndre Malurtåsen i 1878 og eiendommen Kjøya i 1890, tilsammen 214 dekar. Han oppførte en herskapelig villa og drev tradisjonelt gårdsbruk med husdyr, senere gartneri.

Etter åpningen av Drammensbanen i 1872 ble Malurtåsen etter hvert utparsellert til boliger.

En større brann hjemsøkte Søndre Malurtåsen 20. april 1925. Bærum kommune kjøpte den gjenværende eiendommen, med tanke oppføring av kirke for denne delen av Bærum. Valget falt i stedet på eiendommen mellom Storengveien og Wedel Jarlsbergs vei på Jar.