Marcus Gjøe Rosenkrantz
Marcus Gjøe Rosenkrantz (født 25. januar 1762 på Vigvoll, død 1838) var blant annet stiftamtmann, statsråd og lagtingspresident.
Han var sønn av major Otto Christian Rosenkrantz og Karen Johanne Rønning.
Den 19. februar 1791 ble han gift første gang med Amalia Tugendreich Barner (1768–1792), datter av generalmajor Helmuth Gotthardt Barner og Henriette Margrethe Lente-Adeler.
Han ble gift for andre gang den 21. juni 1796 med Maren Juel (1749–1815), datter av justisråd Hans Juel og Else Sophie Dorothea Rasch.[1]
Rosenkrantz var ved Den kongelige militære matematiske skole i Christiania fra 1776 til 1780, og på Københavns Universitet fra 1781. Han ble cand.jur. i 1784. Samme år ble han auskultant ved Overhoffretten, og fra 1785 til omkring 1790 var han assessor samme sted. Fra 1794 til 1797 var han magistratspresident i Christiania. Han ble assessor ved Akershus stiftsoverrett i 1799.
I folketellinga 1801 finner vi ham på Hafslund hovedgård med kona Maren Juel og dattera Karen Rosenkrantz fra første ekteskap.[2]
Fra 1804 til 1810 var han amtmann i Smålenenes amt (Østfold). Han var medlem av Regjeringskommisjonen 1807–1810 og i samme periode av Overkriminalretten. Fra 1810 til 1813 var han stiftamtmann i Akershus stiftamt, og i 1810 amtmann i Akershus. Han var president ved Akershus stiftsoverrett fra 1810 til 1813, og i samme periode medlem av Generalinnkvarteringskommisjonen. Fra 1812 til 1813 var han medlem av Overprovideringskommisjonen, og 1813 til 1815 av direksjonen for Norges Bank.
I 1814 ble Rosenkrantz medlem av regjeringsrådet, og 1814–1815 var han medlem av statsråd. Han var stortingsrepresentant fra 1818 til 1828, og lagtingspresident fra 1818 til 1827.
Han fikk rang av kammerherre i 1804. I 1809 ble han kommandør av Dannebrogsordenen, og i 1812 fikk han storkorset av denne ordenen. Han ble Dannebrogsmann i 1813, og senere Serafimerridder.
Rosenkrantz' gate i Oslo er oppkalt etter ham. Han eide Rosenkrantzgården i Dronningens gate 13, og det er satt opp en blå plakett på den nåværende bygningen som forteller dette.
Referanser
- ↑ Marcus Gjøe Rosenkrantz i Ministerialbok for Skjeberg prestegjeld 1792-1814 fra Digitalarkivet.
- ↑ Marcus Giøe Rosenkrantz i folketelling 1801 for Skjeberg prestegjeld fra Digitalarkivet.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 276f.