Margit Sandemo

Margit Sandemo f. Underdal (født 23. april 1924 på Lena, død 1. september 2018 i Skåne) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Samtidig henger dette antallet sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og at hun ble avvist da hun søkte medlemskap i Den norske Forfatterforening.

Slekt og familie

Utsnitt fra fødselsregisteret i Østre Toten. Margit ble født , og familien bodde da på eiendommen Tovollen.

Hun var datter av forfatter Anders Underdal (1880–1973) og lærer Elsa Reuterskiöld (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, noe som senere har blitt motbevist.

Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten. Etter kort tid flytta de til småbruket Grunke ved Fagernes i Valdres. I 1930, da Margit var seks år, tok mora med seg barna til Sverige.

Den 29. mars 1946 ble hun gift i Strängnes i Sverige med rørmontør Asbjørn Sandemo, sønn av smed Ludvig Andersen og Hulda Karlsson. De fikk tre barn.

Liv og virke

Hun var den neste eldste i en søskenflokk på fem. Hun ble født på Sandemo, men de første åra av hennes liv tilbrakte familien på småbruket Grunke nær Fagernes. Mora var av svensk adelsslekt, og jobba som lærer, mens faren gjerne omtales som bygdeskald eller bygdedikter. I 1930, da Margit var seks år gammel, flytta mora og barna til Sverige. Dette ble ikke bare ei flytting til et annet land, men også ei reise fra et norsk bygdesamfunn til svensk adel.

Hennes litterære interesse ble vekt da hun som åtteåring oppdaga Shakespeare. Det skulle allikevel gå mange år før hun selv forsøkte seg som forfatter. I tenåra skjedde noe som bidro til denne utsettelsen. Hun hadde det hun selv beskrev som paranormale hendelser, og mente at hun kunne se ting ingen andre så. Dette førte til flere innleggelser på psykiatriske klinikker i ungdomsåra.

Etter krigen flytta hun tilbake til Grunke i Valdres, der hun traff Asbjørn Sandemo. De gifta seg i Sverige. På den tida forsøkte Margit Sandmo seg på forskjellige kunstarter, som maling og musikk. Hun begynte så etter noen år å skrive. Hennes første manus ble i 1983 avvist av forlaget, men i 1964 ble det antatt som føljetong under tittelen De tre friere i Norsk Ukeblad. I åra som fulgte ble det mange føljetonger i aviser og ukebladet.

Den første bokserien kom etter at Bladkompaniet i 1980 spurte om hun ville skrive en serie for dem. Hun begynte da på Sagaen om isfolket, som har vært en av de bestselgende seriene i Norge noensinne. Det ble hele 47 bøker i serien, og samtlige ble trykt i mer enn 60 000 eksemplarer. Selv om det litterære råd i Forfatterforeningen veide henne og fant henne for lett, er det få norske forfattere som kan skilte med slike salgstall. Serien er også oversatt til flere andre språk – på russisk ble den til og med utgitt i en piratkopiert versjon.

Hun har senere skrevet flere serier, den lengste av dem Heksemesteren på 15 bøker. I tillegg til de lengre seriene ga hun også ut tre bøker om oppvekstbruket Grunke. Også som forfatter holdt hun fast ved det paranormale, noe som ble tema for boka Vi er ikke alene. Hun var også en dyrevenn, og hadde et spesielt hjerte for hunder, noe som kom tydelig fram i boka Har dyrene sjel?.

Da hun i 1999 ble enke flytta hun tilbake til Sverige. I 2014 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje.

Hun døde i sitt hjem i Skåne 1. september 2018. Familien skrev at hun sovna stille inn, «94 år ung».

Litteratur og kilder

• Bakken, Willy: Margit Sandemo i Norsk biografisk leksikon.
• Margit Sandemo på Wikipedia på bokmål og riksmål.