Marie Jørstad (1833–1923): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(utvidet)
(utvid. og just.)
Linje 1: Linje 1:
[[Marie Jørstad (1833–1923)|'''(Birgitte) Marie Jørstad''']] (født 4. september 1833, [[Fåberg kommune|Fåberg]], død 31. mai 1923, [[Oslo|Kristiania]]) var journalist, oversetter, redaktør og skolehagepioner. Hun etablerte den første [[Skolehager|skolehagen]] i Kristiania i 1905 og var redaktør for blant annet Husmoderen .   
[[Marie Jørstad (1833–1923)|'''(Birgitte) Marie Jørstad''']] (født 4. september 1833, [[Fåberg kommune|Fåberg]], død 31. mai 1923, [[Oslo|Kristiania]]) var journalist, forfatter, oversetter, redaktør og skolehagepioner. Jørstad etablerte den første [[Skolehager|skolehagen]] i Kristiania i 1905. Hun oversatte en rekke bøker, både skjønn- og faglitteratur, og var i en årrekke redaktør for Husmoderen og Norsk Dame-Almanakk.   


== Familie ==
== Familie ==
Marie var datter av [[Berthe Marie Hansen (1796–1891)|Berthe Marie Hansen]] (1796–1891) fra Bærum og fogd [[Østen Jørstad (1793–1882)|Østen Jørstad]] (1793–1882) fra Gausdal. Hun hadde en eldre bror, Enevold Andreas (f. 1831) og en yngre søster, Caroline Antonie (1844–1924). Da Marie var ni år flyttet familien til [[Balestrand kommune|Balestrand]], der de bodde i fogdegården Askelund med stort anlagt hage. Hun beskrev senere årene i Sogn som det som uten tvil hadde påvirket hennes ytre liv mest.<ref>''Illustrert biografisk leksikon:'' s. 457</ref>  
Marie var datter av [[Berthe Marie Hansen (1796–1891)|Berthe Marie Hansen]] (1796–1891) fra Bærum og fogd [[Østen Jørstad (1793–1882)|Østen Jørstad]] (1793–1882) fra Gausdal. Hun hadde en eldre bror, Enevold Andreas (f. 1831) og en yngre søster, Caroline Antonie (1844–1924). Da Marie var ni år flyttet familien til [[Balestrand kommune|Balestrand]], der de bodde i fogdegården Askelund med stort anlagt hage. Hun beskrev senere årene i Sogn som det som uten tvil hadde påvirket hennes ytre liv mest.<ref>''Illustrert biografisk leksikon:'' s. 457</ref>  


I 1846 flyttet familien til [[Drammen]], der Marie gjennomgikk en ettermiddagsskole. I følge Illustrert biografisk leksikon hadde hun dessuten utdanning som huslærer, noe Oldfux, alias [[Harald Hals II|Harald Hals]], i 1965 beskrev som "(...) rene ingenting, men ble ennå den gangen holdt for tilstrekkelig for unge damer av pen familie. Livets hensikt og mål for dem innskrenket seg jo også til ekteskap, subsidiært stell av aldrende foreldre. Det siste falt i Marie Jørstads lodd."<ref>''Byminner,'' 1965: s. 25-27</ref> Om livet hennes fram til 1883 skriver Illustrert biografisk leksikon "Datter, hushjælp, havedyrker".<ref>Illustrert biografisk leksikon: s. 457</ref> I 1865 og 1875 bodde hun i følge folketellingene med foreldrene på gården Eidareng i Askim. Søsteren Caroline giftet seg i 1872 og flyttet fra Askim.
I 1846 flyttet familien til [[Drammen]], der Marie gjennomgikk en ettermiddagsskole. Sin øvrige utdanning hadde hun fra familiens huslærer, noe direktøren for Oslo bymuseum, [[Harald Hals II|Harald Hals]], oppsummerte slik: "Etter vår oppfatning var jo dette rene ingenting, men ble ennå den gangen holdt for tilstrekkelig for unge damer av pen familie. Livets hensikt og mål for dem innskrenket seg jo også til ekteskap, subsidiært stell av aldrende foreldre. Det siste falt i Marie Jørstads lodd."<ref>''Byminner'' (under signaturen Oldfux), 1965: s. 25-27 </ref> Illustrert biografisk leksikon kan tolkes i samme retning når de om livet hennes fram til 1883 skriver "Datter, hushjælp, havedyrker".<ref>Illustrert biografisk leksikon: s. 457</ref> Bildet nyanseres imidlertid i [[Nylænde|Nylændes]] nekrolog, der Thora Lund (f. Heyerdahl) mener å vite at faren trolig hadde god hjelp av sin intelligente datter på kontoret.<ref>''Nylænde,'' 1923: s. 162</ref> Havedyrker skulle dessuten bli en vesentlig del av hennes virke, og på gården Eidareng i Askim, der familien var bosatt i folketellingene for 1865 og 1875, fikk Marie praktisert både som gartner og hagearkitekt.  


Etter at faren døde, flyttet Marie med moren til Kristiania, der de i 1885 bodde i Industrigaten 34. I 1891 drev broren Enevold gården Eidareng, men i 1900 hadde også han flyttet til Kristiania. Johanne Larsen Sandbækken (f. 1842) fra Spydeberg var tjenestejente for moren og Marie i Industrigaten og også for Marie i Balders gate 15, der hun i følge folketellingene bodde i 1900 og 1910.   
Søsteren flyttet fra Eidareng da hun giftet seg i 1872. Etter at faren døde, flyttet også Marie og moren. I 1885 bodde de i Industrigaten 34 i Kristiania. Broren drev Eidareng i 1891, men i 1900 hadde også han flyttet til Kristiania. Johanne Larsen Sandbækken (f. 1842) fra Spydeberg var tjenestejente for moren og Marie i Industrigaten og senere også for Marie i Balders gate 15, der folketellingene viser at hun bodde i 1900 og 1910. Da Morgenbladet skulle intervjue Marie på 80-årsdagen, kunne Johanne fortelle at hun var borte i hagen. Kanskje med et stenk av bitterhet, spekulerte avisen. "Nu har hun og Frøken Jørstad strævet sammen i snart 36 år, like siden de begge var unge og sterke og ikke gik av Veien for noget Slags Arbeide."<ref>''Morgenbladet 1913'': s. 1</ref>  


==Oversettelse og oppdragelse ==
==Formidling gjennom oversettelse==
Fra 1883, året etter at faren døde, virket Jørstad som journalist i blant annet Morgenbladet og Dagen. Fra begynnelsen av 1890-tallet begynte hun i tillegg å oversette bøker. Den første kom ut det året hun fylte 60. Det var barneboken ''Vesle-Svarten'' (1893), som i følge reklamen var en fri bearbeiding av Henning Wendells svenske bearbeiding av Anna Sewells ''Black Beauty''<ref>''Aftenposten 1893.12.07''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18931207_34_687_2}}: s. 2</ref> (senere oversatt under tittelen ''Silkesvarten''). Også ''Trofast, en Hund, som fortæller sine Oplevelser'' (1895) var en gjenfortelling i fri og forkortet form av Margaret Marshall Saunders' ''Beautiful Joe.'' Begge bøkene ble tilegnet [[Foreningen til Dyrenes Beskyttelse]] i Kristiania. For den første ble hun tildelt foreningens medalje i bronse.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende 1894.03.31''. 18940331. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordretrondhjemsamtstidende_null_null_18940331_46_25_1}}: s. 1</ref> Bøkene var populære og ble trykket i nye opplag etter Jørstads død i 1923. ''Joe. En engelsk viserguts historie'' (1893) ser ut til å være en mer direkte oversettelse av Emma Gellibrands ''J. Cole. The story of a boy''. Hun var også redaktør for ''Den vesle skøieren : fortælling fra Australien'' (1903) av Ethel Turner.  
Fra 1883, året etter at faren døde, virket Jørstad som journalist i blant annet Morgenbladet og Dagen. Hun skrev også artikler for tidsskrifter som Nylænde og Kirke og kultur.
 
Omtrent samtidig begynte hun å oversette og bearbeide fag- og skjønnlitterære bøker for barn og voksne fra engelsk, tysk og fransk. Den første, ''Louise Scheppler, Pastor Oberlins Tjenestepige'', kom ut i 1885. Noen år senere kom barneboken ''Vesle-Svarten'' (1893), som ifølge reklamen var en fri bearbeiding av den svenske bearbeidingen av Anna Sewells ''Black Beauty''.'<ref>''Aftenposten 1893.12.07''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18931207_34_687_2}}: s. 2. Boka ble senere oversatt under tittelen ''Silkesvarten''.</ref> Også ''Trofast, en Hund, som fortæller sine Oplevelser'' (1895) var en fri og forkortet gjenfortelling av Margaret Marshall Saunders' ''Beautiful Joe.'' Jørstad tilegnet begge bøkene [[Foreningen til Dyrenes Beskyttelse]] i Kristiania. For den første ble hun tildelt foreningens medalje i bronse.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende 1894.03.31''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordretrondhjemsamtstidende_null_null_18940331_46_25_1}}: s. 1</ref> Hun oversatte også ''Joe. En engelsk viserguts historie'' (1893) av Emma Gellibrand, ''Barabbas'' (1919) av Marie Corelli og var redaktør for ''Den vesle skøieren : fortælling fra Australien'' (1903) av Ethel Turner.  
    
    
Jørstad oversatte også bøker for voksne. ''Hvorledes børn ikke bør oppdrages'' (1894) var en fritt bearbeidet versjon, tilpasset norske forhold, av den franske advokaten Fernand Nicolaÿs (1848-1922) ''Les Enfants mal élevés : étude psychologique, anecdotique et pratique''. Nicolaÿ blir i fransk Wikipedia beskrevet som en militant katolikk med antimoderne og patriarkalske holdninger.<ref>{{WP-lenke|Fernand Nicolay|fr}}</ref> Også ''Ved 17-20Aars Alderen'' (1895) bygger på skrifter av Nicolaÿ, i tillegg til Carl Hilty, professor Weitbrecht m.fl.<ref>Fornavn ikke oppgitt på tittelbladet.</ref> Av bøkenes forord går det fram at sognepresten i Uranienborg menighet, [[Harald August Arnesen (1836-1914)|Harald August Arnesen]], hadde gått god for innholdet. Jørstad oversatte også biografien ''Charles Gordon som kristen og som Soldat''.
''Hvorledes børn ikke bør oppdrages'' (1894) er blant hennes mest omtalte utgivelser for voksne. Den var fritt bearbeidet versjon, tilpasset norske forhold, av ''Les Enfants mal élevés'' av den franske advokaten Fernand Nicolaÿs, som i fransk Wikipedia blir beskrevet som en militant katolikk med antimoderne og patriarkalske holdninger.<ref>{{WP-lenke|Fernand Nicolay|fr}}</ref> Boken ser imidlertid ut til å ha truffet tidsånden og fikk god omtale i flere aviser, blant annet Dagbladet og Morgenbladet. Også "oppfølgeren", ''Ved 17-20Aars Alderen'' (1895), bygget på skrifter av Nicolaÿ, i tillegg til Carl Hilty, professor Weitbrecht m.fl. Av forordene til de to bøkenes kommer det fram at sognepresten i Uranienborg menighet, [[Harald August Arnesen (1836-1914)|Harald August Arnesen]], hadde gått god for innholdet. Jørstad oversatte ellers biografien ''Charles Gordon som kristen og som Soldat'' og en fagbok om nevrasteni.  


==Redaktør for Husmoderen==
==Redaktør for Husmoderen og Norsk Dame-Almanak==
Fra 1896 til 1913, det året hun fylte 80, var Jørstad redaktør for ''[[Husmoderen. Tidsskrift for hus og hjem]]'', som utkom med tre nummer i måneden. Bladet startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887, og Jørstad videreførte tradisjonen med et praktisk orientert innhold. I tråd med denne redaksjonelle linjen fikk abonnentene fra 1897 hvert år ''Husmoderens håndbøker'' med på kjøpet. Disse hadde temaer som ernæring, kjøkkenstell, husets økonomi, rettslige forhold i hjemmet osv.
Fra 1896 til 1913, det året hun fylte 80, var Jørstad redaktør for ''[[Husmoderen. Tidsskrift for hus og hjem]]'', som utkom med tre nummer i måneden. Bladet startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887, og Jørstad videreførte det praktisk orienterte innholdet. I tråd med denne redaksjonelle linjen fikk abonnentene fra 1897 hvert år ''Husmoderens håndbøker'' med på kjøpet. Håndbøkene kunne ha temaer som ernæring, kjøkkenstell, husets økonomi og rettslige forhold i hjemmet.  


I et intervju med Morgenbladet i forbindelse med 80-årsdagen uttalte hun at hennes tanke hele tiden hadde vært at Husmoderen og [[Nylænde]] skulle arbeide trofast side om side. "Det ene mere i agitatorisk Retning for at faa Kvindernes Retigheter anerkjendt. Det andet formidlende ved at holde sine Læsere a jour med Utviklingen."<ref>''Morgenbladet'' 1913'':'' s. 2
I et intervju med Morgenbladet i forbindelse med 80-årsdagen uttalte Jørstad at hennes tanke hele tiden hadde vært at Husmoderen og Nylænde skulle arbeide trofast side om side. "Det ene mere i agitatorisk Retning for at faa Kvindernes Retigheter anerkjendt. Det andet formidlende ved at holde sine Læsere a jour med Utviklingen."<ref>''Morgenbladet'' 1913'':'' s. 2
</ref>  
</ref>  


Jørstad var også redaktør for ''[[Norsk Dame-Almanak]]'' fra 1903 og til sin død i 1923.
Jørstad var også redaktør for ''[[Norsk Dame-Almanak]]'' fra 1903 og fram til sin død i 1923. I tillegg til å fungere som en vanlig almanakk, hadde den oversikter over legater, utdanning, foreninger osv. for kvinner.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. Christiania. 1919. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281056_001}}, s. 11</ref> Dessuten praktiske og opplysende artikler. Flere av dem skrevet av redaktøren. 


==Skolehagesaken==
==Skolehagesaken==
{{Under arbeid}}
{{Under arbeid}}  


==Medvirkning og redaksjon==
*''Vesle-Svarten''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014100108147}}(av 2. oppl. 1923).
*''Hvorledes børn ikke bør opdrages''. Utg. Th. Steen. Kristiania. 1894. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018062548503}}.
*''Trofast''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006083000060}} (av 2. oppl. 1923).
*''Ved 17-20Aars Alderen''. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009021803035}}.
==Fotnoter==
==Fotnoter==
<references />
<references />
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
 
*En ungdom på 80. I: ''Morgenbladet 1913.08.31''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19130831_95_499_1}}, s. 1-2.
*''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053081067_001}}.
*Frøken Jørstad har fylt 85 år. I: ''Akers-Posten 1918.09.06''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180906_13_36_1}}, s. 2.
*[Hals, Harald]: De første skolehager. I: ''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053081067_001}}, s. 25-29.  
*''Illustrert biografisk leksikon over kjendte norske mænd og kvinder''. Utg. Withs forl. 1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017072007333}}.
*''Illustrert biografisk leksikon over kjendte norske mænd og kvinder''. Utg. Withs forl. 1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017072007333}}.
*{{Hbr1-1|pf01037993000125|Marie Jørstad}}
*{{Hbr1-1|pf01037993000125|Marie Jørstad}}
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Marie_Jørstad|Marie Jørstad}}
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Marie_Jørstad|Marie Jørstad}}
*''Morgenbladet 1913.08.31''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19130831_95_499_1}}.
*Marie Jørstad død. I: ''Nationen 1923.06.01''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19230601_6_124_1}}, s. 6.  
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Oversettere]]
[[Kategori:Oversettere]]
[[Kategori:Gartnere]]
[[Kategori:Gartnere]]
[[Kategori:Pedagoger]]
[[Kategori:Pedagoger]]
[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fåberg]]
[[Kategori:Fåberg]]
Linje 48: Linje 46:
[[Kategori:Fødsler i 1833]]
[[Kategori:Fødsler i 1833]]
[[Kategori:Dødsfall i 1923]]
[[Kategori:Dødsfall i 1923]]
{{bm}}
{{KL}}

Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 07:40

(Birgitte) Marie Jørstad (født 4. september 1833, Fåberg, død 31. mai 1923, Kristiania) var journalist, forfatter, oversetter, redaktør og skolehagepioner. Jørstad etablerte den første skolehagen i Kristiania i 1905. Hun oversatte en rekke bøker, både skjønn- og faglitteratur, og var i en årrekke redaktør for Husmoderen og Norsk Dame-Almanakk.

Familie

Marie var datter av Berthe Marie Hansen (1796–1891) fra Bærum og fogd Østen Jørstad (1793–1882) fra Gausdal. Hun hadde en eldre bror, Enevold Andreas (f. 1831) og en yngre søster, Caroline Antonie (1844–1924). Da Marie var ni år flyttet familien til Balestrand, der de bodde i fogdegården Askelund med stort anlagt hage. Hun beskrev senere årene i Sogn som det som uten tvil hadde påvirket hennes ytre liv mest.[1]

I 1846 flyttet familien til Drammen, der Marie gjennomgikk en ettermiddagsskole. Sin øvrige utdanning hadde hun fra familiens huslærer, noe direktøren for Oslo bymuseum, Harald Hals, oppsummerte slik: "Etter vår oppfatning var jo dette rene ingenting, men ble ennå den gangen holdt for tilstrekkelig for unge damer av pen familie. Livets hensikt og mål for dem innskrenket seg jo også til ekteskap, subsidiært stell av aldrende foreldre. Det siste falt i Marie Jørstads lodd."[2] Illustrert biografisk leksikon kan tolkes i samme retning når de om livet hennes fram til 1883 skriver "Datter, hushjælp, havedyrker".[3] Bildet nyanseres imidlertid i Nylændes nekrolog, der Thora Lund (f. Heyerdahl) mener å vite at faren trolig hadde god hjelp av sin intelligente datter på kontoret.[4] Havedyrker skulle dessuten bli en vesentlig del av hennes virke, og på gården Eidareng i Askim, der familien var bosatt i folketellingene for 1865 og 1875, fikk Marie praktisert både som gartner og hagearkitekt.

Søsteren flyttet fra Eidareng da hun giftet seg i 1872. Etter at faren døde, flyttet også Marie og moren. I 1885 bodde de i Industrigaten 34 i Kristiania. Broren drev Eidareng i 1891, men i 1900 hadde også han flyttet til Kristiania. Johanne Larsen Sandbækken (f. 1842) fra Spydeberg var tjenestejente for moren og Marie i Industrigaten og senere også for Marie i Balders gate 15, der folketellingene viser at hun bodde i 1900 og 1910. Da Morgenbladet skulle intervjue Marie på 80-årsdagen, kunne Johanne fortelle at hun var borte i hagen. Kanskje med et stenk av bitterhet, spekulerte avisen. "Nu har hun og Frøken Jørstad strævet sammen i snart 36 år, like siden de begge var unge og sterke og ikke gik av Veien for noget Slags Arbeide."[5]

Formidling gjennom oversettelse

Fra 1883, året etter at faren døde, virket Jørstad som journalist i blant annet Morgenbladet og Dagen. Hun skrev også artikler for tidsskrifter som Nylænde og Kirke og kultur.

Omtrent samtidig begynte hun å oversette og bearbeide fag- og skjønnlitterære bøker for barn og voksne fra engelsk, tysk og fransk. Den første, Louise Scheppler, Pastor Oberlins Tjenestepige, kom ut i 1885. Noen år senere kom barneboken Vesle-Svarten (1893), som ifølge reklamen var en fri bearbeiding av den svenske bearbeidingen av Anna Sewells Black Beauty.'[6] Også Trofast, en Hund, som fortæller sine Oplevelser (1895) var en fri og forkortet gjenfortelling av Margaret Marshall Saunders' Beautiful Joe. Jørstad tilegnet begge bøkene Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Kristiania. For den første ble hun tildelt foreningens medalje i bronse.[7] Hun oversatte også Joe. En engelsk viserguts historie (1893) av Emma Gellibrand, Barabbas (1919) av Marie Corelli og var redaktør for Den vesle skøieren : fortælling fra Australien (1903) av Ethel Turner.

Hvorledes børn ikke bør oppdrages (1894) er blant hennes mest omtalte utgivelser for voksne. Den var fritt bearbeidet versjon, tilpasset norske forhold, av Les Enfants mal élevés av den franske advokaten Fernand Nicolaÿs, som i fransk Wikipedia blir beskrevet som en militant katolikk med antimoderne og patriarkalske holdninger.[8] Boken ser imidlertid ut til å ha truffet tidsånden og fikk god omtale i flere aviser, blant annet Dagbladet og Morgenbladet. Også "oppfølgeren", Ved 17-20Aars Alderen (1895), bygget på skrifter av Nicolaÿ, i tillegg til Carl Hilty, professor Weitbrecht m.fl. Av forordene til de to bøkenes kommer det fram at sognepresten i Uranienborg menighet, Harald August Arnesen, hadde gått god for innholdet. Jørstad oversatte ellers biografien Charles Gordon som kristen og som Soldat og en fagbok om nevrasteni.

Redaktør for Husmoderen og Norsk Dame-Almanak

Fra 1896 til 1913, det året hun fylte 80, var Jørstad redaktør for Husmoderen. Tidsskrift for hus og hjem, som utkom med tre nummer i måneden. Bladet startet som et tillegg til Norsk Landmandsblad i 1887, og Jørstad videreførte det praktisk orienterte innholdet. I tråd med denne redaksjonelle linjen fikk abonnentene fra 1897 hvert år Husmoderens håndbøker med på kjøpet. Håndbøkene kunne ha temaer som ernæring, kjøkkenstell, husets økonomi og rettslige forhold i hjemmet.

I et intervju med Morgenbladet i forbindelse med 80-årsdagen uttalte Jørstad at hennes tanke hele tiden hadde vært at Husmoderen og Nylænde skulle arbeide trofast side om side. "Det ene mere i agitatorisk Retning for at faa Kvindernes Retigheter anerkjendt. Det andet formidlende ved at holde sine Læsere a jour med Utviklingen."[9]

Jørstad var også redaktør for Norsk Dame-Almanak fra 1903 og fram til sin død i 1923. I tillegg til å fungere som en vanlig almanakk, hadde den oversikter over legater, utdanning, foreninger osv. for kvinner.[10] Dessuten praktiske og opplysende artikler. Flere av dem skrevet av redaktøren.

Skolehagesaken

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Fotnoter

  1. ↑ Illustrert biografisk leksikon: s. 457
  2. ↑ Byminner (under signaturen Oldfux), 1965: s. 25-27
  3. ↑ Illustrert biografisk leksikon: s. 457
  4. ↑ Nylænde, 1923: s. 162
  5. ↑ Morgenbladet 1913: s. 1
  6. ↑ Aftenposten 1893.12.07. Digital versjon på Nettbiblioteket: s. 2. Boka ble senere oversatt under tittelen Silkesvarten.
  7. ↑ Nordre Trondhjems Amtstidende 1894.03.31. Digital versjon på Nettbiblioteket: s. 1
  8. ↑ Fernand Nicolay på
  9. ↑ Morgenbladet 1913: s. 2
  10. ↑ Nylænde. Utg. Foreningen. Christiania. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 11

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Marie_Jørstad_(1833–1923)&oldid=1658113»