Marie Jørstad (1833–1923): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(just.)
(justering + start på skolehagene)
Linje 6: Linje 6:
Familien flyttet til [[Balestrand kommune|Balestrand]] omkring 1842. Her bodde de i fogdegården Askelund med sin stort anlagte hage. Marie beskrev årene i Sogn som de som uten tvil hadde påvirket hennes ytre liv mest.<ref>''Illustrert biografisk leksikon:'' s. 457</ref> I 1846 flyttet familien til [[Drammen]], der Marie gjennomgikk en ettermiddagsskole. Sin øvrige utdanning hadde hun fra familiens huslærer, noe direktøren for Oslo bymuseum, [[Harald Hals II|Harald Hals]], oppsummerte slik: "Etter vår oppfatning var jo dette rene ingenting, men ble ennå den gangen holdt for tilstrekkelig for unge damer av pen familie. Livets hensikt og mål for dem innskrenket seg jo også til ekteskap, subsidiært stell av aldrende foreldre. Det siste falt i Marie Jørstads lodd."<ref>''Byminner'' (under signaturen Oldfux), 1965: s. 25-27 </ref>  
Familien flyttet til [[Balestrand kommune|Balestrand]] omkring 1842. Her bodde de i fogdegården Askelund med sin stort anlagte hage. Marie beskrev årene i Sogn som de som uten tvil hadde påvirket hennes ytre liv mest.<ref>''Illustrert biografisk leksikon:'' s. 457</ref> I 1846 flyttet familien til [[Drammen]], der Marie gjennomgikk en ettermiddagsskole. Sin øvrige utdanning hadde hun fra familiens huslærer, noe direktøren for Oslo bymuseum, [[Harald Hals II|Harald Hals]], oppsummerte slik: "Etter vår oppfatning var jo dette rene ingenting, men ble ennå den gangen holdt for tilstrekkelig for unge damer av pen familie. Livets hensikt og mål for dem innskrenket seg jo også til ekteskap, subsidiært stell av aldrende foreldre. Det siste falt i Marie Jørstads lodd."<ref>''Byminner'' (under signaturen Oldfux), 1965: s. 25-27 </ref>  


Folketellingene viser at familien i 1865 bodde på gården Eidareng i Askim. Da hadde de eldste barna flyttet ut. Thomas ble jurist og fogd, som faren. Johan Fredrik ble teolog og etter hvert prost i Midhordland prosti. Caroline flyttet ut da hun giftet seg i 1872. Sporene etter Hans forsvinner etter fødselen. I 1875 er faren pensjonert og Enevold har overtatt som eier av Eidareng. Enevold og Marie var begge ugifte. De første 50 årene av Maries liv har Illustrert biografisk leksikon gitt stikkordene "Datter, hushjælp, havedyrker".<ref>Illustrert biografisk leksikon: s. 457</ref> Bildet nyanseres i [[Nylænde|Nylændes]] nekrolog, der Thora Lund (f. Heyerdahl) skriver at faren trolig hadde god hjelp av sin intelligente datter på kontoret.<ref>''Nylænde,'' 1923: s. 162</ref> Forøvrig skulle havedyrker bli en vesentlig del av Maries virke, og på Eidareng fikk hun praktisert og bygd seg opp kompetanse både som gartner og hagearkitekt.
Folketellingene viser at familien i 1865 bodde på gården Eidareng i Askim. Da hadde de eldste barna flyttet ut. Thomas ble jurist og fogd, som faren. Johan Fredrik ble teolog og etter hvert prost i Midhordland prosti. Caroline flyttet ut da hun giftet seg i 1872. Sporene etter Hans forsvinner etter fødselen. I 1875 er faren pensjonert og Enevold har overtatt som eier av Eidareng. Enevold og Marie var begge ugifte. De første 50 årene av Maries liv har Illustrert biografisk leksikon gitt stikkordene "Datter, hushjælp, havedyrker".<ref>Illustrert biografisk leksikon: s. 457</ref> Bildet nyanseres i [[Nylænde|Nylændes]] nekrolog, der Thora Lund (f. Heyerdahl) skriver at faren trolig hadde god hjelp av sin intelligente datter på kontoret.<ref>''Nylænde,'' 1923: s. 162</ref> Forøvrig skulle havedyrking bli en vesentlig del av Maries virke, og på Eidareng fikk hun praktisert og bygd opp kompetanse både som gartner og hagearkitekt.


Etter at faren døde, flyttet Marie og moren til Industrigaten 34 i Kristiania. Johanne Larsen Sandbækken (f. 1842) fra Spydeberg var tjenestejente her og senere også for Marie i Balders gate 15, der folketellingene viser at hun bodde i 1900 og 1910. Da Morgenbladet skulle intervjue Marie på 80-årsdagen, kunne Johanne fortelle at hun var borte i hagen. Kanskje med et stenk av bitterhet, spekulerte avisen. "Nu har hun og Frøken Jørstad strævet sammen i snart 36 år, like siden de begge var unge og sterke og ikke gik av Veien for noget Slags Arbeide."<ref>''Morgenbladet 1913'': s. 1</ref>   
Etter at faren døde, flyttet Marie og moren til Industrigaten 34 i Kristiania. Johanne Larsen Sandbækken (f. 1842) fra Spydeberg var tjenestejente her og senere også for Marie i Balders gate 15, der folketellingene viser at hun bodde i 1900 og 1910. Da Morgenbladet skulle intervjue Marie på 80-årsdagen, kunne Johanne fortelle at hun var borte i hagen. Kanskje med et stenk av bitterhet, spekulerte avisen. "Nu har hun og Frøken Jørstad strævet sammen i snart 36 år, like siden de begge var unge og sterke og ikke gik av Veien for noget Slags Arbeide."<ref>''Morgenbladet 1913'': s. 1</ref>   


==Formidling gjennom oversettelse==
==Formidling gjennom oversettelse==
Fra 1883, året etter at faren døde, virket Jørstad som journalist i blant annet Morgenbladet og Dagen. Hun skrev også artikler for tidsskrifter som Nylænde og Kirke og kultur.  
Fra omkring 1883 startet Jørstad sin skrivende virksomhet. Hun virket som journalist i blant annet Morgenbladet og Dagen og skrev også artikler for tidsskrifter som Nylænde og Kirke og kultur. Omtrent samtidig begynte hun også å oversette og bearbeide fag- og skjønnlitterære bøker for barn og voksne fra engelsk, tysk og fransk, og var svært produktiv. Blant de mest kjente utgivelsene er barnebøkene ''Vesle-Svarten'' (1893) og ''Trofast, en Hund, som fortæller sine Oplevelser'' (1895), som var fritt bearbeidede oversettelser. Begge ble tilegnet [[Foreningen til Dyrenes Beskyttelse]] i Kristiania, og for den første ble Jørstad tildelt foreningens medalje i bronse.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende 1894.03.31''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordretrondhjemsamtstidende_null_null_18940331_46_25_1}}: s. 1</ref> 


Omtrent samtidig begynte hun å oversette og bearbeide fag- og skjønnlitterære bøker for barn og voksne fra engelsk, tysk og fransk. Den første, ''Louise Scheppler, Pastor Oberlins Tjenestepige'', kom ut i 1885. Noen år senere kom barneboken ''Vesle-Svarten'' (1893), som ifølge reklamen var en fri bearbeiding av den svenske bearbeidingen av Anna Sewells ''Black Beauty''.'<ref>''Aftenposten 1893.12.07''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18931207_34_687_2}}: s. 2. Boka ble senere oversatt under tittelen ''Silkesvarten''.</ref> Også ''Trofast, en Hund, som fortæller sine Oplevelser'' (1895) var en fri og forkortet gjenfortelling av Margaret Marshall Saunders' ''Beautiful Joe.'' Jørstad tilegnet begge bøkene [[Foreningen til Dyrenes Beskyttelse]] i Kristiania. For den første ble hun tildelt foreningens medalje i bronse.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende 1894.03.31''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordretrondhjemsamtstidende_null_null_18940331_46_25_1}}: s. 1</ref> Hun oversatte også ''Joe. En engelsk viserguts historie'' (1893) av Emma Gellibrand, ''Barabbas'' (1919) av Marie Corelli og var redaktør for ''Den vesle skøieren : fortælling fra Australien'' (1903) av Ethel Turner.
''Hvorledes børn ikke bør oppdrages'' (1894) er blant hennes mest kjente utgivelser for voksne. Den var basert på en bok av den franske advokaten Fernand Nicolaÿs, som er blitt beskrevet som en militant katolikk med antimoderne og patriarkalske holdninger.<ref>{{WP-lenke|Fernand Nicolay|fr}}</ref> Jørstad forkortet og tilpasset imidlertid boken for norske forhold, og den fikk god omtale i flere aviser, blant annet Dagbladet og Morgenbladet. Også "oppfølgeren", ''Ved 17-20Aars Alderen'' (1895), bygget på skrifter av Nicolaÿ, i tillegg til Carl Hilty, professor Weitbrecht m.fl. Av forordene til de to bøkenes kommer det fram at sognepresten i Uranienborg menighet, [[Harald August Arnesen (1836-1914)|Harald August Arnesen]], hadde gått god for innholdet.  
 
''Hvorledes børn ikke bør oppdrages'' (1894) er blant hennes mest omtalte utgivelser for voksne. Den var fritt bearbeidet versjon, tilpasset norske forhold, av ''Les Enfants mal élevés'' av den franske advokaten Fernand Nicolaÿs, som i fransk Wikipedia blir beskrevet som en militant katolikk med antimoderne og patriarkalske holdninger.<ref>{{WP-lenke|Fernand Nicolay|fr}}</ref> Boken ser imidlertid ut til å ha truffet tidsånden og fikk god omtale i flere aviser, blant annet Dagbladet og Morgenbladet. Også "oppfølgeren", ''Ved 17-20Aars Alderen'' (1895), bygget på skrifter av Nicolaÿ, i tillegg til Carl Hilty, professor Weitbrecht m.fl. Av forordene til de to bøkenes kommer det fram at sognepresten i Uranienborg menighet, [[Harald August Arnesen (1836-1914)|Harald August Arnesen]], hadde gått god for innholdet. Jørstad oversatte ellers biografien ''Charles Gordon som kristen og som Soldat'' og en fagbok om nevrasteni. 


==Redaktør for Husmoderen og Norsk Dame-Almanak==
==Redaktør for Husmoderen og Norsk Dame-Almanak==
Fra 1896 til 1913, det året hun fylte 80, var Jørstad redaktør for ''[[Husmoderen. Tidsskrift for hus og hjem]]'', som utkom med tre nummer i måneden. Bladet startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887, og Jørstad videreførte det praktisk orienterte innholdet. I tråd med denne redaksjonelle linjen fikk abonnentene fra 1897 hvert år ''Husmoderens håndbøker'' med på kjøpet. Håndbøkene kunne ha temaer som ernæring, kjøkkenstell, husets økonomi og rettslige forhold i hjemmet.   
Fra 1896 til 1913, det året hun fylte 80, var Jørstad redaktør for ''[[Husmoderen. Tidsskrift for hus og hjem]]'', som utkom med tre nummer i måneden. Bladet startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887, og Jørstad videreførte det praktisk orienterte innholdet. I tråd med denne redaksjonelle linjen fikk abonnentene fra 1897 hvert år ''Husmoderens håndbøker'' med på kjøpet. Disse kunne ha temaer som ernæring, kjøkkenstell, husets økonomi og rettslige forhold i hjemmet.   


I et intervju med Morgenbladet i forbindelse med 80-årsdagen uttalte Jørstad at hennes tanke hele tiden hadde vært at Husmoderen og Nylænde skulle arbeide trofast side om side. "Det ene mere i agitatorisk Retning for at faa Kvindernes Retigheter anerkjendt. Det andet formidlende ved at holde sine Læsere a jour med Utviklingen."<ref>''Morgenbladet'' 1913'':'' s. 2
I et intervju med Morgenbladet i forbindelse med 80-årsdagen uttalte Jørstad at hennes tanke hele tiden hadde vært at Husmoderen og Nylænde skulle arbeide trofast side om side. "Det ene mere i agitatorisk Retning for at faa Kvindernes Retigheter anerkjendt. Det andet formidlende ved at holde sine Læsere a jour med Utviklingen."<ref>''Morgenbladet'' 1913'':'' s. 2
</ref>   
</ref>   


Jørstad var også redaktør for ''[[Norsk Dame-Almanak]]'' fra 1903 og fram til sin død i 1923. I tillegg til å fungere som en vanlig almanakk, hadde den oversikter over legater, utdanning, foreninger osv. for kvinner.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. Christiania. 1919. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281056_001}}, s. 11</ref> Dessuten praktiske og opplysende artikler. Flere av dem skrevet av redaktøren.   
Jørstad var også redaktør for ''[[Norsk Dame-Almanak]]'' fra 1903 og fram til sin død i 1923. I tillegg til å fungere som en vanlig almanakk, hadde den oversikter over legater, utdanning, foreninger og annet som var spesielt rettet mot kvinner.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. Christiania. 1919. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281056_001}}, s. 11</ref> Dessuten hadde almanakken praktiske og opplysende artikler, flere av dem skrevet av redaktøren selv.   


==Skolehagesaken==
==Skolehagesaken==
{{Under arbeid}}  
Gjennom sitt engasjement i skolehagesaken fikk Jørstad forent sine interesser for hagedyrking og pedagogikk. I midten av 1880-årene hadde hun kommet over et hefte om skolehager i Tyskland og lanserte tanken om noe lignende i Norge. Det fikk hun i første omgang ikke gehør for. Tvert i mot uttalte hun i et intervju med Akersposten på 85-årsdagen at "(...) man gjorde nærmest nar av den."<ref>''Akers-Posten 1918.09.06''. 19180906. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19180906_13_36_1}}, s. 2</ref>
 
==Utgivelser==
 
* ''Louise Scheppler, Pastor Oberlins Tjenestepige (''1885). Oversettelse.
* ''Vesle-Svarten''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014100108147}}(av 2. oppl. 1923). Fri bearbeiding av Anna Sewells ''Black Beauty''.
* ''Joe. En engelsk viserguts historie'' (1893). Oversettelse av Emma Gellibrands ''J. Cale''.
* ''Hvorledes børn ikke bør opdrages''. Utg. Th. Steen. Kristiania. 1894. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018062548503}}. Basert på ''Les Enfants mal élevés.''
* ''Trofast''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006083000060}} (av 2. oppl. 1923). Fri og forkortet gjenfortelling av Margaret Marshall Saunders' ''Beautiful Joe.''
* ''Ved 17-20Aars Alderen''. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009021803035}}.
* ''Barabbas'' (1919). Oversettelse av Marie Corellis bok. 
* ''Den vesle skøieren : fortælling fra Australien'' (1903). Redigert versjon av Ethel Turners bok.
* ''Charles Gordon som kristen og som Soldat.''
* Fagbok om nevrasteni.
* Corelli, Marie: ''Barabbas''. Utg. Steen. Kristiania. 1919. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040300062}}.


==Fotnoter==
==Fotnoter==

Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 14:09

(Birgitte) Marie Jørstad (født 4. september 1833, Fåberg, død 31. mai 1923, Kristiania) var journalist, forfatter, oversetter, redaktør og skolehagepioner. Jørstad etablerte den første skolehagen i Kristiania i 1905. Hun oversatte en rekke bøker, både skjønn- og faglitteratur, fra engelsk, tysk og fransk. Gjennom to tiår var hun redaktør for Husmoderen og Norsk Dame-Almanakk. Hun var også aktiv i organisasjonslivet.

Familiebakgrunn

Marie var datter av Berthe Marie Hansen (1796–1891) fra Bærum og fogd Østen Jørstad (1793–1882) fra Gausdal. Hun hadde tre eldre søsken: Thomas (f. 1820), Hans (f. 1822) og Enevold Andreas (f. 1831), og to yngre: Johan Fredrik (1842–1927) og Caroline Antonie (1844–1924).

Familien flyttet til Balestrand omkring 1842. Her bodde de i fogdegården Askelund med sin stort anlagte hage. Marie beskrev årene i Sogn som de som uten tvil hadde påvirket hennes ytre liv mest.[1] I 1846 flyttet familien til Drammen, der Marie gjennomgikk en ettermiddagsskole. Sin øvrige utdanning hadde hun fra familiens huslærer, noe direktøren for Oslo bymuseum, Harald Hals, oppsummerte slik: "Etter vår oppfatning var jo dette rene ingenting, men ble ennå den gangen holdt for tilstrekkelig for unge damer av pen familie. Livets hensikt og mål for dem innskrenket seg jo også til ekteskap, subsidiært stell av aldrende foreldre. Det siste falt i Marie Jørstads lodd."[2]

Folketellingene viser at familien i 1865 bodde på gården Eidareng i Askim. Da hadde de eldste barna flyttet ut. Thomas ble jurist og fogd, som faren. Johan Fredrik ble teolog og etter hvert prost i Midhordland prosti. Caroline flyttet ut da hun giftet seg i 1872. Sporene etter Hans forsvinner etter fødselen. I 1875 er faren pensjonert og Enevold har overtatt som eier av Eidareng. Enevold og Marie var begge ugifte. De første 50 årene av Maries liv har Illustrert biografisk leksikon gitt stikkordene "Datter, hushjælp, havedyrker".[3] Bildet nyanseres i Nylændes nekrolog, der Thora Lund (f. Heyerdahl) skriver at faren trolig hadde god hjelp av sin intelligente datter på kontoret.[4] Forøvrig skulle havedyrking bli en vesentlig del av Maries virke, og på Eidareng fikk hun praktisert og bygd opp kompetanse både som gartner og hagearkitekt.

Etter at faren døde, flyttet Marie og moren til Industrigaten 34 i Kristiania. Johanne Larsen Sandbækken (f. 1842) fra Spydeberg var tjenestejente her og senere også for Marie i Balders gate 15, der folketellingene viser at hun bodde i 1900 og 1910. Da Morgenbladet skulle intervjue Marie på 80-årsdagen, kunne Johanne fortelle at hun var borte i hagen. Kanskje med et stenk av bitterhet, spekulerte avisen. "Nu har hun og Frøken Jørstad strævet sammen i snart 36 år, like siden de begge var unge og sterke og ikke gik av Veien for noget Slags Arbeide."[5]

Formidling gjennom oversettelse

Fra omkring 1883 startet Jørstad sin skrivende virksomhet. Hun virket som journalist i blant annet Morgenbladet og Dagen og skrev også artikler for tidsskrifter som Nylænde og Kirke og kultur. Omtrent samtidig begynte hun også å oversette og bearbeide fag- og skjønnlitterære bøker for barn og voksne fra engelsk, tysk og fransk, og var svært produktiv. Blant de mest kjente utgivelsene er barnebøkene Vesle-Svarten (1893) og Trofast, en Hund, som fortæller sine Oplevelser (1895), som var fritt bearbeidede oversettelser. Begge ble tilegnet Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Kristiania, og for den første ble Jørstad tildelt foreningens medalje i bronse.[6]

Hvorledes børn ikke bør oppdrages (1894) er blant hennes mest kjente utgivelser for voksne. Den var basert på en bok av den franske advokaten Fernand Nicolaÿs, som er blitt beskrevet som en militant katolikk med antimoderne og patriarkalske holdninger.[7] Jørstad forkortet og tilpasset imidlertid boken for norske forhold, og den fikk god omtale i flere aviser, blant annet Dagbladet og Morgenbladet. Også "oppfølgeren", Ved 17-20Aars Alderen (1895), bygget på skrifter av Nicolaÿ, i tillegg til Carl Hilty, professor Weitbrecht m.fl. Av forordene til de to bøkenes kommer det fram at sognepresten i Uranienborg menighet, Harald August Arnesen, hadde gått god for innholdet.

Redaktør for Husmoderen og Norsk Dame-Almanak

Fra 1896 til 1913, det året hun fylte 80, var Jørstad redaktør for Husmoderen. Tidsskrift for hus og hjem, som utkom med tre nummer i måneden. Bladet startet som et tillegg til Norsk Landmandsblad i 1887, og Jørstad videreførte det praktisk orienterte innholdet. I tråd med denne redaksjonelle linjen fikk abonnentene fra 1897 hvert år Husmoderens håndbøker med på kjøpet. Disse kunne ha temaer som ernæring, kjøkkenstell, husets økonomi og rettslige forhold i hjemmet.

I et intervju med Morgenbladet i forbindelse med 80-årsdagen uttalte Jørstad at hennes tanke hele tiden hadde vært at Husmoderen og Nylænde skulle arbeide trofast side om side. "Det ene mere i agitatorisk Retning for at faa Kvindernes Retigheter anerkjendt. Det andet formidlende ved at holde sine Læsere a jour med Utviklingen."[8]

Jørstad var også redaktør for Norsk Dame-Almanak fra 1903 og fram til sin død i 1923. I tillegg til å fungere som en vanlig almanakk, hadde den oversikter over legater, utdanning, foreninger og annet som var spesielt rettet mot kvinner.[9] Dessuten hadde almanakken praktiske og opplysende artikler, flere av dem skrevet av redaktøren selv.

Skolehagesaken

Gjennom sitt engasjement i skolehagesaken fikk Jørstad forent sine interesser for hagedyrking og pedagogikk. I midten av 1880-årene hadde hun kommet over et hefte om skolehager i Tyskland og lanserte tanken om noe lignende i Norge. Det fikk hun i første omgang ikke gehør for. Tvert i mot uttalte hun i et intervju med Akersposten på 85-årsdagen at "(...) man gjorde nærmest nar av den."[10]

Utgivelser

  • Louise Scheppler, Pastor Oberlins Tjenestepige (1885). Oversettelse.
  • Vesle-Svarten. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1893. Digital versjon på Nettbiblioteket(av 2. oppl. 1923). Fri bearbeiding av Anna Sewells Black Beauty.
  • Joe. En engelsk viserguts historie (1893). Oversettelse av Emma Gellibrands J. Cale.
  • Hvorledes børn ikke bør opdrages. Utg. Th. Steen. Kristiania. 1894. Digital versjon på Nettbiblioteket. Basert på Les Enfants mal élevés.
  • Trofast. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1895. Digital versjon på Nettbiblioteket (av 2. oppl. 1923). Fri og forkortet gjenfortelling av Margaret Marshall Saunders' Beautiful Joe.
  • Ved 17-20Aars Alderen. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Barabbas (1919). Oversettelse av Marie Corellis bok.
  • Den vesle skøieren : fortælling fra Australien (1903). Redigert versjon av Ethel Turners bok.
  • Charles Gordon som kristen og som Soldat.
  • Fagbok om nevrasteni.
  • Corelli, Marie: Barabbas. Utg. Steen. Kristiania. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Fotnoter

  1. ↑ Illustrert biografisk leksikon: s. 457
  2. ↑ Byminner (under signaturen Oldfux), 1965: s. 25-27
  3. ↑ Illustrert biografisk leksikon: s. 457
  4. ↑ Nylænde, 1923: s. 162
  5. ↑ Morgenbladet 1913: s. 1
  6. ↑ Nordre Trondhjems Amtstidende 1894.03.31. Digital versjon på Nettbiblioteket: s. 1
  7. ↑ Fernand Nicolay på
  8. ↑ Morgenbladet 1913: s. 2
  9. ↑ Nylænde. Utg. Foreningen. Christiania. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 11
  10. ↑ Akers-Posten 1918.09.06. 19180906. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 2

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Marie_Jørstad_(1833–1923)&oldid=1660063»