Marit Schjøll: Forskjell mellom sideversjoner
m ({{kvinner i lokalhistoria}}) |
(→Kilder og litteratur: Bokhylla) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling|pf01036423003693|Marit Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}. | *{{folketelling|pf01036423003693|Marit Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}. | ||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110308068 ''Studentene fra 1918: et jubileumsskrift''], Oslo, 1950, s. 346 | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110308068 ''Studentene fra 1918: et jubileumsskrift''], Oslo, 1950, s. 346. | ||
* | *{{Da klokka klang}}, s. 122. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Sideversjonen fra 3. jun. 2016 kl. 09:07
Marit Schjøll (født 30. oktober 1898 i Gjøvik, død 20. oktober 1942 på Vestre Toten) var tannlege.
Hun ble født Marit Houg og var datter av Gjøvik-rektor Adolf Houg og Anna Marie, f. Braastad. Familien bodde mange år i Trondhjemsvegen 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. Marit tok eksamen artium på latinlinja ved Gjøvik høyere skole i 1918 som preseterist, en sjelden honnør.
Hun tok tannlegeeksamen i 1922 og jobbet et år som skoletannlege i Sarpsborg. Fra 1923 til 1931 hadde hun samme stilling i Gjøvik, i ei tid da skoletannklinikken måtte bemerke at «Foreldrene må se efter at barna pusser sine tenner».
Hun ble gift i 1931 med totningen Maurits Schjøll, og de slo seg ned på Kolbu. Marit var aktiv i husmorlag i Gjøvik og Vestre Toten. De fikk to dattere og en sønn; Marit døde da den yngste datteren bare var fem år gammel.
Kilder og litteratur
- Marit Houg i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Studentene fra 1918: et jubileumsskrift, Oslo, 1950, s. 346.
- Gjøvik historielag: Da klokka klang... - Grunnskolen 250 år : beretning fra skolene i Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal, 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 122.