Marius Holst: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilde) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Marius Holst.jpg|Vegbestyrer Marius Holst.}} | ||
'''Marius Holst''' | '''[[Marius Holst]]''' (født [[1. juni]] [[1850]] i [[Tolga]] i [[Østerdalen]], død [[1924]]) var vegbestyrer for [[Troms]] og [[Finnmark]]. Han ble gift [[1901]] med Ragna Siwers. | ||
Holst hadde sin utdannelse fra | Holst hadde sin utdannelse fra [[Chalmersska slöjdskolan]], idag Chalmers tekniska högskola i [[Gøteborg]] og fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i [[1883]] da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde. | ||
Vegkontoret var da i [[Tromsø]]. Senere ble kontoret flyttet til [[Lyngseidet]] for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret i [[1885]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i [[Øysteins gate]] 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år. | Vegkontoret var da i [[Tromsø]]. Senere ble kontoret flyttet til [[Lyngseidet]] for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret i [[1885]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i [[Øysteins gate]] 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.</onlyinclude> | ||
I begynnelsen av Holsts bestyrertid var de største veiprosjektene over Balsfjordeidet og videre langs Lyngenfjorden og i Sør-Varanger, men etter hvert også langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. | I begynnelsen av Holsts bestyrertid var de største veiprosjektene over Balsfjordeidet og videre langs Lyngenfjorden og i Sør-Varanger, men etter hvert også langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Vegarbeidene var viktige oppgaver for samfunnet og krevde mye arbeidskraft, og det ble annminnelig å ta i bruk pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet. | Vegarbeidene var viktige oppgaver for samfunnet og krevde mye arbeidskraft, og det ble annminnelig å ta i bruk pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet. | ||
I [[1890]] fikk Holst en kjærkommen forsterkning på kontoret da ingeniør [[Nicolai Saxegaard]] ble ansatt. Han skulle senere ble leder av kontoret med tittelen amtsingeniør. I [[1894]] ble staben igjen utvidet med ingeniør [[Thorvald Smith | I [[1890]] fikk Holst en kjærkommen forsterkning på kontoret da ingeniør [[Nicolai Saxegaard]] ble ansatt. Han skulle senere ble leder av kontoret med tittelen amtsingeniør. I [[1894]] ble staben igjen utvidet med ingeniør [[Thorvald Smith Sunde]]. Også han skulle senere bli kontorets leder. Begge disse ingeniørene gjorde en innsats i lokalsamfunnet som gjorde dem historiske. | ||
I [[1896]] forlot Holst Harstad og tok tilsvarende stilling i [[Aust-Agder]], hvor han virket til [[1921]]. Også her utmerket han seg og ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull. | I [[1896]] forlot Holst Harstad og tok tilsvarende stilling i [[Aust-Agder]], hvor han virket til [[1921]]. Også her utmerket han seg og ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*Reiersen, Olve: «Om vegbestyrer Marius Holst» i Årbok for Harstad 2007. | *Reiersen, Olve: «Om vegbestyrer Marius Holst» i Årbok for Harstad 2007. | ||
* {{folketelling|pf01038249023151|Marius Holst|1865|Bergen kjøpstad}} | |||
* {{folketelling|pf01036556002515|Marius Holst|1910|Hisøy herred}} | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01038249023151|Marius Holst}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Holst, Marius}} | {{DEFAULTSORT:Holst, Marius}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Tolga kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1850]] | [[Kategori:Fødsler i 1850]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1924]] | [[Kategori:Dødsfall i 1924]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | [[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | ||
[[Kategori:Ingeniører]] | [[Kategori:Ingeniører]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]] | |||
{{f1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:53
Marius Holst (født 1. juni 1850 i Tolga i Østerdalen, død 1924) var vegbestyrer for Troms og Finnmark. Han ble gift 1901 med Ragna Siwers.
Holst hadde sin utdannelse fra Chalmersska slöjdskolan, idag Chalmers tekniska högskola i Gøteborg og fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i 1883 da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde.
Vegkontoret var da i Tromsø. Senere ble kontoret flyttet til Lyngseidet for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret i 1885 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.
I begynnelsen av Holsts bestyrertid var de største veiprosjektene over Balsfjordeidet og videre langs Lyngenfjorden og i Sør-Varanger, men etter hvert også langs Tjeldsundet mot Harstad. Veien til Kvæfjord og flere andre veier i Troms hadde i 1826 fått status som offentlige veier, og i 1847 kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord.
Vegarbeidene var viktige oppgaver for samfunnet og krevde mye arbeidskraft, og det ble annminnelig å ta i bruk pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet.
I 1890 fikk Holst en kjærkommen forsterkning på kontoret da ingeniør Nicolai Saxegaard ble ansatt. Han skulle senere ble leder av kontoret med tittelen amtsingeniør. I 1894 ble staben igjen utvidet med ingeniør Thorvald Smith Sunde. Også han skulle senere bli kontorets leder. Begge disse ingeniørene gjorde en innsats i lokalsamfunnet som gjorde dem historiske.
I 1896 forlot Holst Harstad og tok tilsvarende stilling i Aust-Agder, hvor han virket til 1921. Også her utmerket han seg og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Kilde
- Reiersen, Olve: «Om vegbestyrer Marius Holst» i Årbok for Harstad 2007.
- Marius Holst i folketelling 1865 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Marius Holst i folketelling 1910 for Hisøy herred fra Digitalarkivet