Marius Maximilian Selmer: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb| Marius Maximilian Selmer foto ca 1880.jpg|Marius Maximilian Selmer fotografert ca. 1880. | Johannes Petter Lindegaard/Oslo Museum}} | ||
'''[[Marius Maximilian Selmer]]''' (født 28. mars 1833 i Bakke ( | '''[[Marius Maximilian Selmer]]''' (født 28. mars 1833 i Bakke (i nåværende [[Flekkefjord kommune]]), død 28. mars 1916) var jurist og forstmann. Han arbeidet blant annet for forstmester [[Peter Christen Asbjørnsen]] (eventyrsamleren) før han i 1875 ble landets første skogdirektør, en stilling han hadde til 1902. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Marius Maximilian Selmer var sønn av sogneprest Erik Gløersen Selmer (1805–82) og Marie Elisabeth Holmen (1799–1882), og ble gift i 1866 med Benedikte Eleonore Elisabeth (“Dikka”) Thams (1841-1916). Han var bror av lege og mangeårig direktør ved | <onlyinclude>Marius Maximilian Selmer var sønn av sogneprest Erik Gløersen Selmer (1805–82) og Marie Elisabeth Holmen (1799–1882), og ble gift i 1866 med Benedikte Eleonore Elisabeth (“Dikka”) Thams (1841-1916). Han var bror av lege og mangeårig direktør ved Rotvoll asyl, [[Jens Andreas Selmer (1832–1916)|Jens Andreas Selmer]] (1832-1916). </onlyinclude> | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Selmer tok examen artium i 1853 og ble cand.jur. i 1858. Han studerte i Tyskland 1858-60, først forstvitenskap og forskjellige bifag ved universitetet i Giessen i tre semestre, deretter i ett semester i Göttingen. | Selmer tok examen artium i 1853 og ble cand.jur. i 1858. Han studerte i Tyskland 1858-60, først forstvitenskap og forskjellige bifag ved universitetet i Giessen i tre semestre, deretter i ett semester i Göttingen. | ||
Etter hjemkomsten til Norge i 1860 kom han inn i den norske skogforvaltningen. Han var først assistent under forstmester [[Peter Christen Asbjørnsen]] i Namdal. Da Asbjørnsen fra 1864 fikk ansvaret for torvundersøkelsene i landet, overtok Selmer som forstmester i Namdal. Her var han til han i 1875 ble utnevnt til skogdirektør, landets første. | Etter hjemkomsten til Norge i 1860 kom han inn i den norske skogforvaltningen. Han var først assistent under forstmester [[Peter Christen Asbjørnsen]] i Namdal. Da Asbjørnsen fra 1864 fikk ansvaret for torvundersøkelsene i landet, overtok Selmer som forstmester i Namdal. Her var han til han i 1875 ble utnevnt til skogdirektør, landets første. Selmer satt i stillingen som skogdirektør til årsskiftet 1902-1903. | ||
Selmer | Selmer var også medstifter og mangeårig formann i Den norske Forstforening. | ||
== Bosteder == | |||
Ved folketellingen for 1865 for Vemundvik og Sævik sogn (i Namsos landdistrikt) er Selmer oppført som konstituert fortsmester på gården Alhus i Vemundvik. Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er han oppført som skogdirektør på adressen [[Nordahl Bruns gate (Oslo)|Nordahl Bruns gate]] 17 sammen med kona Benedikte Eleonore og to barn. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Selmer oppført på adressen [[Frimanns gate]] 20, det samme er han ved folketellingen for 1910, og i adresseboka for Kristiania i 1915, året før han døde. | Ved folketellingen for 1865 for Vemundvik og Sævik sogn (i Namsos landdistrikt) er Selmer oppført som konstituert fortsmester på gården Alhus i Vemundvik. Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er han oppført som skogdirektør på adressen [[Nordahl Bruns gate (Oslo)|Nordahl Bruns gate]] 17 sammen med kona Benedikte Eleonore og to barn. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Selmer oppført på adressen [[Frimanns gate]] 20, det samme er han ved folketellingen for 1910, og i adresseboka for Kristiania i 1915, året før han døde. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Marius Maximilian Selmer gravminne.jpg|Marius Maximilian Selmer er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 28. mars 1916 ble Selmer beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 28. mars 1916 ble Selmer beskrevet slik (utdrag): | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{Thumb| Faksimile Aftenposten 1916 Marius Selmer nekrolog.JPG|Faksimile fra Aftenposten 28. mars 1916: Utsnitt av nekrolog over Marius Maximilian Selmer.}} | |||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49248/1050/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1915]. | |||
*Aftenposten 28. mars 1916 | *Aftenposten 28. mars 1916 | ||
* Ole Kolsrud: Moderniseringsstaten. 1800-tallets direktorater. Universitetsforlaget 2012. | * Ole Kolsrud: Moderniseringsstaten. 1800-tallets direktorater. Universitetsforlaget 2012. | ||
*[http://nbl.snl.no/Marius_Maximilian_Selmer/utdypning Aud M. Retvik om Selmer i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://nbl.snl.no/Marius_Maximilian_Selmer/utdypning Aud M. Retvik om Selmer i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0245.html Om Selmer i Hvem er Hvem 1912]. | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0245.html Om Selmer i Hvem er Hvem 1912]. | ||
* | * {{folketelling|pf01038348000681|Marius Selmer|1865|Namsos prestegjeld, Vemundvik sokn og Sævik sokn}}. | ||
* | * {{folketelling|pf01052055053177|Marius Maximilian Selmer|1875|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* | * {{folketelling|pf01037045131449|Marius Maximilian Selmer|1900|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* | * {{folketelling|pf01036392121565|Marius Selmer|1910|Kristiania kjøpstad}}. | ||
{{DEFAULTSORT: Selmer,Marius Maximilian}} | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01052055053177|Marius Maximilian Selmer}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Selmer,Marius Maximilian}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Jurister]] | [[Kategori:Jurister]] | ||
| Linje 45: | Linje 54: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1833]] | [[Kategori:Fødsler i 1833]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1916]] | [[Kategori:Dødsfall i 1916]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:18
Marius Maximilian Selmer (født 28. mars 1833 i Bakke (i nåværende Flekkefjord kommune), død 28. mars 1916) var jurist og forstmann. Han arbeidet blant annet for forstmester Peter Christen Asbjørnsen (eventyrsamleren) før han i 1875 ble landets første skogdirektør, en stilling han hadde til 1902.
Familie
Marius Maximilian Selmer var sønn av sogneprest Erik Gløersen Selmer (1805–82) og Marie Elisabeth Holmen (1799–1882), og ble gift i 1866 med Benedikte Eleonore Elisabeth (“Dikka”) Thams (1841-1916). Han var bror av lege og mangeårig direktør ved Rotvoll asyl, Jens Andreas Selmer (1832-1916).
Liv og virke
Selmer tok examen artium i 1853 og ble cand.jur. i 1858. Han studerte i Tyskland 1858-60, først forstvitenskap og forskjellige bifag ved universitetet i Giessen i tre semestre, deretter i ett semester i Göttingen.
Etter hjemkomsten til Norge i 1860 kom han inn i den norske skogforvaltningen. Han var først assistent under forstmester Peter Christen Asbjørnsen i Namdal. Da Asbjørnsen fra 1864 fikk ansvaret for torvundersøkelsene i landet, overtok Selmer som forstmester i Namdal. Her var han til han i 1875 ble utnevnt til skogdirektør, landets første. Selmer satt i stillingen som skogdirektør til årsskiftet 1902-1903.
Selmer var også medstifter og mangeårig formann i Den norske Forstforening.
Bosteder
Ved folketellingen for 1865 for Vemundvik og Sævik sogn (i Namsos landdistrikt) er Selmer oppført som konstituert fortsmester på gården Alhus i Vemundvik. Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er han oppført som skogdirektør på adressen Nordahl Bruns gate 17 sammen med kona Benedikte Eleonore og to barn. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Selmer oppført på adressen Frimanns gate 20, det samme er han ved folketellingen for 1910, og i adresseboka for Kristiania i 1915, året før han døde.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 28. mars 1916 ble Selmer beskrevet slik (utdrag):
| Selmer var en dygtig og indsikgsfuld forstmand, som i ikke ringe grad har fortjenesten af den betydelige fremgang, skogsaken gjorde her i landet i hans direktørtid. | ||
I sin artikkel om Selmer i Norsk biografisk leksikon skriver Aud M. Tretvik blant annet:
| Selmer hadde vanskelige arbeidsforhold med små bevilgninger og lite forvaltningsapparat ute i distriktene. Det var også liten forståelse for skogsaken blant folk og myndigheter. Men Selmer var en tålmodig og arbeidsom mann og gjorde en stor innsats for å få det beste ut av skogforvaltningen. | ||
Marius Maximilian Selmer ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1882 og fikk kommandørkorset av 2. klasse i 1901.
Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Adressebok for Kristiania 1915.
- Aftenposten 28. mars 1916
- Ole Kolsrud: Moderniseringsstaten. 1800-tallets direktorater. Universitetsforlaget 2012.
- Aud M. Retvik om Selmer i Norsk biografisk leksikon.
- Om Selmer i Hvem er Hvem 1912.
- Marius Selmer i folketelling 1865 for Namsos prestegjeld, Vemundvik sokn og Sævik sokn fra Digitalarkivet.
- Marius Maximilian Selmer i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Marius Maximilian Selmer i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Marius Selmer i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.