Marthinius Skøien: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Marthinius Skøien]]''' (født [[9. april]] [[1849]] i [[Christiania]], død [[3. mars]] [[1916]] i [[Aker herred|Vestre Aker]]) var en norsk landskapsfotograf. | '''[[Marthinius Skøien]]''' (født [[9. april]] [[1849]] i [[Christiania]], død [[3. mars]] [[1916]] i [[Aker herred|Vestre Aker]]) var en norsk landskapsfotograf. | ||
Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i [[Lofthus]] i Hardanger. I 1896 køpte han en eiendom ved [[Adamstuen]] i [[Ullevålsveien]] og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland. Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på [[Turisme|turister]]. Skøien var den første som anla et [[lystrykk|lystrykkeri]] i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og [[Lofthus]], det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus. | Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i [[Lofthus]] i Hardanger. I 1896 køpte han en eiendom ved [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]] i [[Ullevålsveien]] og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland. Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på [[Turisme|turister]]. Skøien var den første som anla et [[lystrykk|lystrykkeri]] i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og [[Lofthus]], det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus. | ||
Adressene han hadde virksomhet på i Christiania før han oppretta atelieret på Skøienlund var [[Olaf Ryes plass]] 12 (1887) og [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 25a (1888). Han hadde også et stort utstillingsvindu i [[Karl Johans gate]].</onlyinclude> | Adressene han hadde virksomhet på i Christiania før han oppretta atelieret på Skøienlund var [[Olaf Ryes plass]] 12 (1887) og [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 25a (1888). Han hadde også et stort utstillingsvindu i [[Karl Johans gate]].</onlyinclude> | ||
Sideversjonen fra 25. apr. 2014 kl. 10:26
Marthinius Skøien (født 9. april 1849 i Christiania, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var en norsk landskapsfotograf.
Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger. I 1896 køpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland. Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus.
Adressene han hadde virksomhet på i Christiania før han oppretta atelieret på Skøienlund var Olaf Ryes plass 12 (1887) og Frognerveien 25a (1888). Han hadde også et stort utstillingsvindu i Karl Johans gate.
Familie
Skøien giftet seg i 1887 med Joron Hagen (1856-1904) fra Røldal, de fikk 4 barn som alle ble født på Skøienlund.
Arkivet etter Skøien
I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer, 1980
- Erlandsen, Roger: «Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!», 2000, ISBN 82-91780-02-1
- Hamre, Trond B.: Landskapsfotograf Marthinius Skøien, Årbok for Valdres, 1986
- Larsen, Peter og Sigrid Lien: Norsk fotohistorie, 2007
- Sperre, Kirsten: Marthinius og Joron og deres slekt, 1992
Se også
Eksterne lenker
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Marthinius Skøien på Digitalt museum.
- Marthinius Skøien på KulturNav
- Mal:Folketelling person
- Mal:Folketelling person
- Digitaliserte bilder av Skøien hos Nasjonalbiblioteket.