Mathias Wildaasen: Forskjell mellom sideversjoner
(folketellingslenke) |
(død 1910) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Mathias Wildaasen]]''' (født 29. juli 1827 på [[Villåsen]] i [[Vardal]], død | '''[[Mathias Wildaasen]]''' (født 29. juli 1827 på [[Villåsen]] i [[Vardal]], død 1910) var lærer, redaktør og ordfører på [[Gjøvik]]. Han var byens fremste folkevalgte i perioden 1885-88. Alt i 1861 ble Wildaasen valgt til varaordfører, som medlem av bykommunens første formannskap. Fra 1869 til 1871 var han den første redaktøren i [[Gjøviks Blad]] (Christians Amtstidende). | ||
Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved skolen på Gjøvik, en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894. | Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved skolen på Gjøvik, en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960. | *Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960. | ||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:WILDÅSEN, MATHIAS}} | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Redaktører]] | [[Kategori:Redaktører]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1827]] | [[Kategori:Fødsler i 1827]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1910]] | |||
Sideversjonen fra 28. feb. 2014 kl. 15:20
Mathias Wildaasen (født 29. juli 1827 på Villåsen i Vardal, død 1910) var lærer, redaktør og ordfører på Gjøvik. Han var byens fremste folkevalgte i perioden 1885-88. Alt i 1861 ble Wildaasen valgt til varaordfører, som medlem av bykommunens første formannskap. Fra 1869 til 1871 var han den første redaktøren i Gjøviks Blad (Christians Amtstidende).
Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra Asker seminar og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier Ole Mustad i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i Drammen. I 1860 tok han over som lærer ved skolen på Gjøvik, en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i Storgata 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre Torke i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved O. Mustad & Søns fabrikkskole på Brusveen (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.
Han var først gift med Helle Gabrielle Wildaasen (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera Gunhilde Sofie Gerrard fra Kristiansand (født 1848).
Kilder og litteratur
- Mathias Wildaasen i folketelling 1865 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Mathias Wildaasen i folketelling 1885 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908.
- Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år, Gjøvik 1960.