Matros
Matros (uttales 'matro:´s') er en betegnelse på en fullt utdannet menig sjømann som er en del av til dekkstjenesten på skip hvor yrkesutøveren og skal kunne bruke og vedlikeholde utstyr om bord. Arbeidet omfatter vakttjeneste, vedlikehold, sjøklaring samt laste- og losseklargjøring. Fram til 2016 ble tittelen også benyttet om vervede mannskaper i Sjøforsvaret.
Tidligere var dette utdanningsløpet gjennom faktisk tjenste ombord, hvor en reiste ut som dekksgutt første året, jungmann andre året, lettmatros tredje året, før en kunne mønstre på som matros.
Etymologi
Ordet «matros» kommer fra nederlandsk 'matroos', som igjen var omdannet av fransk 'matelot'. Disse ordene kommer fra gammelfransk 'matenot' og fra middelnederlandsk 'mattenoot'. Disse ordene kan komme av 'matenoot', 'matghenoot' som tilsvarer norrønt 'mǫtunautr' som betyr «matfelle». Eller kan eventuelt også komme fra 'mattenot' som betyr «mattefelle, sovefelle», med førsteledd 'matte' «soveplass, køye, hengekøye» og henviser i så fall til at matrosene måtte dele køyer, slik at én kunne sove mens en annen hadde vakt.
Fagutdanning skipsfart
Fagbrev
Sjøforsvaret
Da Sjøforsvaret innførte i 1961 ordningen med vervede soldater, tilsvarende grenader i Hæren og Luftforsvaret, ble disse kalt matroser. Disse har oppgaver som fagspesialister som kan være ganske annerledes enn den dekkstjenesten som matroser i sivil sjøfart har, og er vervet på tidsbegrenset engasjement. Dette skjedde gjennom Stortingsvedtak av 8. desember 1960, jf St prp nr 1 for 1960–61 og Tillegg til budsjettinnstilling S nr 129 for 1960–61, jf for øvrig St prp nr 1 (1963–64) for vervet personell i Forsvaret. Dette var personell i funksjoner som krevde fagkunnskap utover hva vernepliktige på førstegangstjeneste kan dekke.
Fram til 2016 kunne disse engasjeres på normalt inntil to treårskontrakter, unntaksvis kunne det også skrives kortere kontrakter, og det kunne gis en tredje treårskontrakt, slik at samlet tjenestetid ikke kunne overstige ni år. Hver fullførte treårskontrakt utløste en bonus, en rundsum som kunne tilsvare et nivå på en-to månedslønninger.
Utdypende artikler: Spesialistbefal og Konstabel
Da Forsvarets spesialistkorps ble opprettet i 2016, ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt spesialistbefal og for ansatt militært personell på de nederste nivåene. Denne ordningen likestilte alt militært ansatte og ga de vervede samme rettigheter og plikter som befalet, og er en del av spesialistbefalet. Samtidig endret man betegnelse på de vervede soldatene i Sjøforsvaret fra matros til konstabel. Vervede soldater skal fortsatt ivareta dybdekompetanse innenfor sitt fagfelt i et tilpasset karrieresystem med egne grader og kan i prinsippet ha livslang ansettelse. Den nye gradstrukturen medførte også at kun de vervede mannskapene har gradene visekorporal/korporal i Hæren og Luftforsvaret, og tilsvarende visekonstabel/konstabel i Sjøforsvaret, og disse stillingene/gradene inngår inngår som de laveste av spesialistbefalet, mens vernepliktig personell kun kan utnevnes til gradene menig og ledende menig.
Se også
Kilder
- «Matros» i Store norske leksikon
- Matros i Det Norske Akademis ordbok
- Matros, utdanning.no
- Matros, Maritim opplæring
- Matrosfaget, fagbrev i Forsvaret